Flertall for aktiv dødshjelp trass i ordkamp

De fleste nordmenn er for dødshjelp, ifølge en undersøkelse – uansett hvordan spørsmålet formuleres.

Nesten åtte av ti nordmenn er for å tillate legeassistert selvmord, mens nesten syv av ti er for eutanasi - det at legen gir pasienten en dødelig dose.

Det viser undersøkelsen NOBAS har gjort om nordmenns holdning til bioetiske og medisinsk-etiske spørsmål.

– Vi mener livet starter ved befruktningen og at det slutter ved en naturlig død, og da er det urovekkende at såpass mange er for å legalisere aktiv dødshjelp, sier Anja S. Ulveseth Heggen, administrasjonsleder iIndremisjonsforbundet (ImF).

Misjonen støtter undersøkelsen

De er en av fire organisasjoner som takket ja til å støtte undersøkelsen økonomisk. De andre erNormisjon,Menneskeverd og foreningenRetten til en verdig død.

ImF ble med fordi de ser Menneskeverds arbeid som strategisk viktig, og fordi de mener det er av stor verdi å hente ut kunnskap om folks holdninger til etiske problemstillinger.

– Vi innbiller oss ofte hva folk mener, men her får vi mer faktabasert informasjon, sier Heggen.

Også Normisjon støtter Menneskeverds arbeid.

Kamp om begreper

Prosjektet ledes av forskerMorten Magelssen og professor Per Nordtvedt vedSenter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og professorMagne Supphellen ved Norges Handelshøyskole.

Supphellen er selv styreleder i Menneskeverd, men skal bare ha bidratt rent teknisk og med analyse, ikke innhold, ifølgeSambåndet.

Forskerne ville undersøke hvordan «kampen om begrepene» påvirker svarene når folk spørres om sin mening om aktiv dødshjelp. De som fikk spørsmål, ble delt i to like grupper som fikk hver sin versjon av spørreskjemaet med ulike ordsett om aktiv dødshjelp.

Ulike spørsmål

Den ene gruppen måtte ta stilling til om «Legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom» og om «Eutanasi bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid».

Den andre gruppen fikk lengre spørsmål med formuleringer som «døende med store smerter», «skrive ut en dødelig dose medisin» og «unngå store lidelser».

I begge gruppene var det store flertallet «litt enig» eller «svært enig» i at både legeassistert selvmord og eutanasi bør legaliseres. Samtidig viser undersøkelsen at andelen «svært enig» steg drastisk i gruppe to og at færre var «litt enig» i å tillate dødshjelp.

Kan tolkes

Forskerne bak studien mener forskjellene viser at måten spørsmålene stilles på, kan ha stor innvirkning på svarene.

– Jeg mener både forskere, politikere og journalister har vært litt naive i sin tolkning av slike undersøkelser. Vi har ikke vært tilstrekkelig oppmerksomme på hvor kraftig innvirkning spørsmålsformuleringene har på svarene. Dette gjelder nok ikke bare undersøkelser om medisinsk etikk, men generelt, sier Morten Magelssen.

– Dette er kanskje det mest interessante i undersøkelsen; man får svar etter som man spør, sier Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen, generalsekretær i Menneskeverd.

Magelssen understreker at svaret «litt enig» kan tolkes.

– Svaret indikerer støtte til legalisering, men det kan også tolkes som at denne gruppen kan være åpne for å skifte standpunkt hvis de blir presentert for argumenter og motforestillinger, sier han.

Litt og svært enig

Thoresen understreker at det er stor forskjell på litt og svært enig når folk står overfor en lovendring.

– For å få til en lovendring, krever det at man er såpass bevisst at man er svært enig. Det er et poeng å ikke bare kjøre de to svarene i samme bås, sier Thoresen.

Hun skulle ønske flere var svært uenige i å innføre aktiv dødshjelp, men er ikke overrasket.

– Vi legger merke til at når det kommer til spørsmålet om dødshjelp for folk med psykiske utfordringer, er folk mye mer restriktive, sier Thoresen.

LES:Fikk hjelp til å dø etter kjærlighetssorg

Hun tror folk har lett for å bli følelsesmessig påvirket av personlige historier i mediene om hvor fælt enkelte har det. Samtidig er hun glad få politikere og leger støtter aktiv dødshjelp.

– Det er betryggende at noen holder igjen, sier Thoresen og viser til at Frp er eneste parti som åpner for aktiv dødshjelp.

Avviser kritikk

Foreningen Retten til en verdig død står bak flere tidligere undersøkelser om aktiv dødshjelp.

De har fått kritikk for at måten de formulerer spørsmål på, påvirker svarene, særlig med vekt på å hjelpe en «pasient med store smerter» framfor begreper som «legeassistert selvmord».

 Foreningen selv mener kritikken er «forholdsvis uberettiget».

– Derfor var det viktig å støtte noen som kunne framstå som klart holdningsmessig nøytrale i disse spørsmålene, sierOlav Weyergang-Nielsen, organisasjonssekretær i foreningen.

LES OGSÅ:Ap sier nei til aktiv dødshjelp

Han er fornøyd med NOBAS-funnene.

– Resultatene ligger veldig nært det vi har fått i tidligere kritiserte undersøkelser. Vi fikk svar omtrent som forventet.

Uutholdelige smerter

– Flere blir «svært enige» når man snakker om «store smerter»?

– Nettopp, det er poenget. Folk tenker at man skal få lov til å slippe uutholdelige smerter mot slutten av livet, sier Weyergang-Nielsen.

Han bekrefter at hans forening har en bevisst holdning til ordbruken i kampen for aktiv dødshjelp, også i undersøkelser. Helst bruker de begrep som «legeassistert livsavslutning» i stedet for «legeassistert selvmord».

– Vi har prøvd å stille spørsmål som mennesker flest ser på som reelle i denne sammenhengen, sier han.

Etterlyser «hvordan»

Morten Horn, lege og humanetiker, etterlyser undersøkelser som tar for seg hvordan folk ser for seg at dødshjelp skal innføres.

– Respondentene blir ikke utfordret på de tingene som i virkeligheten er problemet ved alle dødshjelpslover: Hvor skal grensen for å kvalifisere for loven gå? Hvordan skal samtykke-kompetanse vurderes? spør Horn.

Som debattant mot aktiv dødshjelp erfarer han at folk blir mindre skråsikre på at de støtter aktiv dødshjelp når de møtes med «saklige, ikke-religiøse, faglig-baserte motforestillinger».

Slapt lovverk

Horn mener at folk må ta stilling til om man skal innføre et «strengt» eller «slapt» lovverk. Han mener at et strengt lovverk med lange prosesser og avslag kan oppleves urettferdig, umenneskelig og nedverdigende.

– Et slikt lovverk vil umiddelbart havne under et sterkt press om liberalisering. Hvis vi derimot velger et «slapt» lovverk, vet vi fra Nederland, Belgia og Sveits at dette vil føre til et misbruk som myndighetene står maktesløse overfor å gjøre noe med, og en skråplanseffekt der dødshjelp gis til mennesker som vi idag mener at ikke bør få hjelp til selvmord, sier Horn.