Feiret grunnloven med takk til Gud

Eidsvollsmennene gikk i kirken Kristi Himmelfartsdag, 19. mai 1814, og takket Gud for grunnloven. På samme dag, 200 år etter, samlet 1200 av kristenfolket seg til takk og feiring på Hamar.

- Grunn­lo­ven har vært be­ty­de­lig mar­kert, men vi synes Gud har fått alt for liten opp­merk­som­het. I dag skal Gud få mye opp­merk­som­het, sa Jon-Arne Frøy­land, møte­le­der under grunn­lovs­ju­bi­le­et på Hed­mark­top­pen, da han sam­men med As­bjørn Si­mon­nes, leder for Re­form Norge og OASE, øns­ket vel­kom­men.

«En mann for­and­ret Norge»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Frøy­land min­net om at da­ge­ne på Eids­voll for 200 år siden ble ram­met inn av guds­frykt. Eids­volls­men­ne­ne star­tet med guds­tje­nes­te førs­te påske­dag og av­slut­tet med guds­tje­nes­te på Kris­ti Him­mel­farts­dag. Da kong Chris­ti­an Fre­de­rik kom ut av Eids­voll kirke i sol­skin­net be­mer­ket han: «Selv him­me­len smi­ler til oss i dag.»

Det ut­sag­net ble løf­tet fram i fram­fø­rin­gen av «En mann for­and­ret Norge» - en dra­ma­ti­se­ring av Eliza­beth og Ro­bert Muren hvor tre menn frem­he­ves som be­tyd­nings­ful­le for den ån­de­li­ge ut­vik­lin­gen i lan­det vårt: Olav den hel­li­ge, Hans Ni­el­sen Hauge og Chris­ti­an Fre­de­rik.

Den krist­ne kul­tur­ar­ven

- I dag gjør vi ak­ku­rat det samme som eids­volls­men­ne­ne, vi tak­ker Gud for den grunn­lo­ven vi har fått, sa re­dak­tør Ve­bjørn Sel­bekk i sitt inn­legg og un­der­stre­ket hvor vik­tig inn­fø­rin­gen av kris­ten­dom­men var i Norge.

For tusen år siden gikk Norge fra å være et land som kvit­tet seg med uøns­ke­de barn og gamle som ikke var til nytte i sam­fun­net til et land som ver­net om livet fordi det var skapt av Gud.

Sel­bekk holdt fram at vi i dag er i ferd med å gå andre veien. Vi tar livet av uøns­ke­de barn og man be­gyn­ner å ta til orde for at de som er unyt­ti­ge ikke har li­vets rett. Sel­bekk så det som en klar følge av at den krist­ne kul­tur­ar­ven mis­ter fes­tet i lan­det vårt.

Kir­ke­ne som valg­lo­ka­le

- Det var ei fan­tas­tisk flott TV-sen­ding fra Eids­voll på 17. mai, men vårt krist­ne verdi­grunn­lag ble ikke nevnt en enes­te gang. Der­for er det strå­len­de at dette grunn­lovs­ju­bi­le­et går di­rek­te på Kanal 10, sa Knut Arild Ha­rei­de, stor­tings­re­pre­sen­tant og leder for Kris­te­lig Folke­par­ti. Han pekte på at grunn­lo­ven har vært med på å samle vår na­sjon på tvers av so­sia­le lag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Det var i kir­ke­ne folk sam­let seg i 1814 seg for å velge ut­sen­din­ger til Eids­voll. Det sta­ket ut en ny ret­ning for lan­det, sa Ha­rei­de.

Pak­ten

Under veis var det bønn for de ulike de­le­ne av Norge, og dagen mun­net ut i en lov­sangs­kveld, men før det, fram­fø­rel­sen av mu­si­ka­len «The Co­ven­ant» - Pak­ten av Eliza­beth og Ro­bert Muren.

- Hvor­for en mu­si­kal om Jø­de­nes his­to­rie under en norsk grunn­lovs­fei­ring? spur­te Alv Johan Mag­nus, som var den som la fram ideen om en grunn­lovs­fei­ring på Kris­ti Him­mel­farts­dag.

- Den nors­ke grunn­lo­ven kom ikke fra intet, svar­te Mag­nus og hen­vis­te til vår jø­disk-krist­ne arv, og si­ter­te Jesus: «Frel­sen kom­mer fra jø­de­ne.»

DAGEN