Færre har julebord i dårlige tider

Svenskene får skylda for julebord, som kom hit til landet på 1960-tallet. I år kutter flere oljefirmaer ut denne tradisjonen.

– Julebordet gir en mulighet til å samles, og denne skikken kommer fra Sverige. Der hadde de familiejulebord allerede i 1920- og 1930-årene, forteller Ann Helene Bolstad Skjelbred til Dagen.

Hun har forsket på tradisjonen med julebord, og har doktorgrad i folkloristikk. Dessuten har hun utgitt flere bøker, blant andre «Jul i Norge».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Flere funksjoner

– Bedriftsjulebordet som vi har i dag, kom til Norge på 1960-tallet. Dette ble et tilbud fra restauranter og hoteller i en tid der økonomien var på vei opp, sier Bolstad Skjelbred.

Hun viser til at julebord har flere funksjoner. En av disse er at bedrifter og interesseorganisasjoner vil komme sammen ved årets slutt.

– Julebordet er også med og dyrker fellesskapet. Mest synlig er den utagerende tradisjonen med overspising, mye alkohol og sex, forteller forskeren.

Spiste for mye

Selv møtte hun julebordtradisjonen under et besøk i Bergen på 1970-tallet. Her fikk hun vite atHaukeland sykehus hadde tatt inn flere akuttilfeller der folk hadde spist for mye på julebord.

– Men et julebord kan være så mangt, fra en vennegjeng som møtes i festlig lag og til hjemmehygge med risgrøt og saft, sier Ann Helene Bolstad Skjelbred.

Når det gjelder fremtiden for julebord, så peker hun på at tradisjoner endres. Men det vil alltid være et behov for sosialt fellesskap, og julebord gir en mulighet til å samles.

Kutter ut julebord

Økonomiske nedgangstider har gjort at tradisjonen med julebord er redusert i år. Direktør Ivan Vågstøl ved Clarion Hotel Stavanger merker dette godt i oljehovedstaden.

– Flere store oljefirmaer kutter ut sine julebord i år på grunn av signaleffekten. De mener at det er dobbeltmoral å arrangere julebord samtidig som de sier opp og permitterer medarbeidere. Dette har vi full forståelse for, sier Vågstøl til Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han legger til at dette er en trend i hele bransjen i Stavanger.

15 prosent nedgang

– Hvordan er bestillinger av julebord hos dere sammenliknet med i fjor?

– Det er en nedgang på omkring 15 prosent. Tidligere har vi hatt mye julebord knyttet til olje- og gassektoren, og de holder igjen på pengebingen. Det fører til at slike sosiale arrangement blir strammet inn, svarer Ivan Vågstøl.

Hotelldirektøren legger ikke skjul på at dette året har vært spesielt når det gjelder nedgangstider på oljesektoren.

– Vi har tatt høyde for at også neste år kan bli tøft med tanke på julebordsesongen. Men vi prøver å finne andre bransjer som ikke er like mye berørt, og som ønsker å satse på de tradisjonelle julebordene.

Selv om det akkurat nå er litt nedgangstider, ser vi lys i tunellen. Vi må bare smøre oss med tålmodighet, så kommer vi opp av bølgedalen igjen, sier Vågstøl.

Fuktige julebord

Tradisjonelle julebord er ofte forbundet med lett tilgang på alkohol, som ofte fører til handlinger man angrer på i ettertid.

I en ny undersøkelse fraAkan kompetansesenter viser det seg at norske ledere synes det kan bli litt vel fuktig på slike jobbfester. Akan jobber med rusmiddelproblematikk i arbeidslivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Undersøkelsen viser at halvparten av ledere med personalansvar mener folk blir for fulle på for eksempel julebord – og 55 prosent av de ansatte mener det samme.

Konkrete kjøreregler

– Vi anbefaler virksomheter å utarbeide noen kjøreregler som sier hva som er greit og ikke greit med tanke på alkoholbruk og spill. Å avklare forventninger er gunstig for arbeidsmiljøet, effektivitet, sikkerhet og arbeidsplassens omdømme, sier Elisabeth Ege, direktør i Akan kompetansesenter i en pressemelding.

De mener at det nå er på tide å innføre kjøreregler for jobbfester generelt, og julebord spesielt.

Julebord i Misjonssambandet

Hovedkontoret iNorsk Luthersk Misjonssamband (NLM) samles også til julebord.

– Vi har kalt det for julebord de siste årene, selv om kanskje noen synes det er et belastende uttrykk. Men vi har lyst til å fylle julebordet med noe positivt, og det er innholdet som er det viktigste, sier personalleder Kari Margrethe Solvang til Dagen.

En kveld før jul samles staben ved hovedkontoret sammen med ansatte i Lunde Forlag, Region Øst og Fjellhaug utdanningssenter.

– Dette er en gave til de ansatte, som inviteres sammen med ektefelle, forlovede og kjæreste. Så langt i år har vi 170 påmeldte, forteller Solvang.

Faste poster

De ulike avdelingene på hovedkontoret står som arrangør sammen med noen fra Fjellhaug. Blant faste poster er juleevangeliet og en hilsen fra generalsekretæren. Dessuten ser de tilbake på høydepunkt i året som er gått. Det er også plass til humoristiske innslag. På menyen står det juletallerken med ribbe, pinnekjøtt og tilbehør, foruten kaker og kaffe.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi ønsker å skape en fin kveld for de ansatte, der de kan hygge seg sammen med både skjemt og alvor. Jeg tror julebordet er viktig sosialt, der vi møtes fra ulike avdelinger i misjonen, sier Kari Margrethe Solvang.