EU: - Jødehatet igjen på frammarsj i Europa
Jødehatet er igjen på frammarsj i Europa. 75 år etter Krystallnattens brutale angrep mot jødene i Nazi-Tyskland melder EU om tegn til voksende antisemittisme.
Et klart flertall av deltakerne i en undersøkelse av EUs kontor for grunnleggende rettigheter (FRA) blant europeiske jøder, sier at de antisemittiske tendensene er økende.
En femdel sier de selv har opplevd en antisemittisk hendelse det siste året, opplyste kontoret fredag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv om jødehatet er eldgammelt, tar det hele tiden nye former. I dag er sosiale nettsteder og andre internettsider de viktigste plattformene for antisemittiske kommentarer, melder FRA i forbindelse med markeringen av årsdagen for Krystallnatten mellom 9. og 10. november 1938.
Skygger
- Antisemittismen kaster lange skygger over jøders mulighet til å nyte godt av sin lovfestede rett til menneskeverd, til å følge sin samvittighet og til tanke- og ytringsfrihet og til ikke å bli diskriminert. Disse rettighetene blir krenket hver dag, fastslår EU-kontoret.
- Krenkelsene viser få tegn til å avta, selv om EU sentralt og de enkelte medlemslandene har gjort sitt beste for å bekjempe dem. Politikerne som forsøker å reise en effektiv kamp mot antisemittisk kriminalitet, mangler nødvendig informasjon, heter det videre,
FRAs forskningssjef Ioannis Dimitrakopolous etterlyser felles innsats i FN-regi for å få mest mulig av antisemittismen fjernet fra nettet. Han ber også om større engasjement fra viktige nettselskaper som Facebook og Twitter.
Folkeskikk
- Burde ikke de som tjener millioner på nettjenester ha et visst ansvar for å styrke bevisstheten? Kommunikasjon på internett bør følge samme regler for god folkeskikk som all annen kommunikasjon, sier Dimitrakopolous.
FRA understreker at den nye undersøkelsen ikke gir seg ut for å gi et representativt bilde av situasjonen for den jødiske folkegruppen i EU som helhet. Den er et forsøk på å skaffe et første overblikk, blir det sagt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hensikten er å styrke kunnskapen om antisemittisk hatkriminalitet i EU-landene Belgia, Frankrike, Italia, Latvia, Sverige, Storbritannia og Ungarn. Undersøkelsen har blant annet tatt for seg forhold i arbeidslivet og utdanningssektoren.
