Etterlyser kristne i kamp mot porno

På 1980-tallet stod kvinnegruppa Ottar og kristne aktører sammen mot porno. Nå står de alene. Anita Apelthun Sæle mener det er en skam at kristne må lære av Ottar.

Denne helgen feirer Ottar 20 års jubileum med en rekke seminarer og markeringer. Øverst på agendaen står kampen mot porno, og anerkjent pornoforsker Gail Dines skal holde foredrag. Leder for Ottar, Ane Stø, sier det er en sprek 20-åring som feirer seg selv. Men de skulle gjerne hatt noen venner i kampene de står i.
- Vi savner de aller fleste i kampen mot porno. Da vi lykkes i pornokampen på 1980-tallet var alle med. Vi må alliere oss på tvers av livssyn og sosial bakgrunn. De kristne burde absolutt engasjert seg mer. Vi hadde et godt samarbeid med dem tidligere, sier Stø.
- Hvorfor er de borte?
- Det oppleves vel som stigamtiserende å kjempe denne kampen. Det forstår jeg veldig godt, vi opplever det også stigmatiserende. Men vi må tørre å stå i kampen mot porno.

Pornokultur

Ane Stø trekker frem pornokulturen, at elementer fra pornoens estetikk, språk og holdninger sprer seg inn i andre deler av kulturen, som et stort problem.
- Jeg er veldig redd denne kulturen. Den har spredd seg langt. Jenter kalles «hore» uten problem. Ungdom tror at porno og sex er det samme. Å nedverdige jenter er helt vanlig. Kampen for likelønn er en annen viktig sak for Ottar, og det blir jo vanskelig når pornoens tanker om at vi er et mindreverdig kjønn sprer seg. Det er fortsatt mye kvinnehat i Norge.
Stø, som ble valgt til leder i 2009, er stolt over det Ottar har bygd opp. De har klart å vokse i et tungt «marked» for frivillige organisasjoner. Deres viktigste seier var kriminaliseringen av sexkjøp.
- Den har vi jobbet med siden 1990-tallet. Frem til da hadde vi aksjonert foran bordellene i håp om å få dem stengt. Den kampen var for tung, den tapte vi. Vi rettet heller fokuset mot horekundene. Vi skaffet oss allierte. Etterhvert ble mange med. Det var en fryd å sitte på galleriet på Stortinget under avstemningen, sier hun.
Stø mener det også er en seier at pornolovene er såpass strenge i Norge. Disse utfordres stadig.

Gratulerer!

Anita Apelthun Sæle er enig med Ottar i at de kristne har forsvunnet fra kampen mot porno.
- Det er en skam for oss at de må etterlyse oss. Jeg stod selv skulder ved skulder med Ottar på 1980-tallet. Jeg benyttet meg av dem, talte og stilte opp. Samtidig var vi dundrende uenige om andre ting. Ottar demonstrerte mot meg da jeg administrerte Ja til livet-markeringer i Bergen. Men jeg opplever at vi ble ganske gode venner. De respekterte meg og syntes det var flott at jeg brant for noe, sier hun.
KrF-politikeren tror mange kristne trekker seg fra kampen mot porno fordi det oppleves som vulgært.
- Men vi burde være like på hugget som Ottar. Vi skulle lært litt av dem. Vi burde stått på, ikke gitt oss. Vi er jo helt enige i kampen mot porno og stripping, bemerker Apelthun Sæle og sender sine gratulasjoner til Ottar.

Lykkelig liten

For Ane Stø og Ottar er det ikke noe mål å bli store. De ønsker heller ikke å vær en del av det etablerte.
- Vi har ikke noe makt eller myndighet. Vi må plante frø og påvirke den norske befolkning gjennom de kanalene vi kan. Vi skriver mye innlegg i de avisene som vil ta oss inn. Folket må ta stilling til hvilket samfunn de vil ha, om de vil ha en omfattende pornokultur. I den debatten skal vi påvirke også i fremtiden.
- Blir dere tatt seriøst?
- Ja, det bli vi. Det er populært å stemple oss som klin gærne. Men blant våre samarbeidspartnere blir vi hørt på og tatt på alvor. Vi må tørre der ingen andre tør, sier Ane Stø.
Dagen