Et barn er født i Betlehem

Julekrybbene dukker opp i slutten av november utenfor kirker og butikker overalt i Betlehem. Hadde de tatt opp manntall, ville de oppdaget at Maria allerede har født en gutt i den travle førjulstrida i den gamle Davidsbyen.


Fra Nasaret

Hun kom ikke fra Nasaret i Galilea, men fra hjemlandet Tyskland tilbake til Betlehem for fire år siden sammen med sin palestinaarabiske ektemann.

Maria Zaidan (34) hadde da bodd i Tyskland i sju år etter nærmest å ha flyktet sammen med mannen i 2001 på grunn av uroen under Den andre intifadaen. To jenter har de fått, som i dag er ni og to år gamle. I 2008 flyttet de «hjem» til Betlehem, og 2. november nedkom Maria med en liten, velskapt gutt.

Alessandro heter han og tar til gråten da jeg skal snakke med moren. Det er tid for mat, og Maria legger han til brystet mens hun forteller sin historie.

Maria er tysk sykepleier, og hun ble helt betatt av den berømte byen da hun kom dit for første gang på et kort besøk som turist i 1996.

- Det var noe med hele atmosfæren, hele ånden i landet som grep meg. Det er jo egentlig meget spesielt, sier hun tankefullt til Dagen.


Fra Tyskland Da hun kom tilbake til Betlehem et par år senere, fant hun mannen i sitt liv. De giftet seg i år 2000, men de voldsomme opptøyene og uroen under intifadaen fikk det nygifte paret til å flykte til Tyskland. Der ble de i sju år.

- Jeg visste at vi måtte tilbake til Betlehem. Svigerfar ble dårlig, og min mann er eldste sønn i familien, og blant arabere påligger det den eldste sønnen et spesielt ansvar for foreldrene. Det tar han svært alvorlig. Derfor dro vi tilbake i 2008, forteller Maria.

Men å forlate trygge Tyskland og dra tilbake til Jesu gamle fødeby var en tung avgjørelse for henne. Da reisebyrået ringte og sa at billettene var klare, kom tårene. Men hun og mannen hadde lagt seg og livet til den da fire år gamle jenten deres i Jesu hender.

- Jeg var så usikker på om dette var rett av oss å gjøre. Da opplevde jeg at det var som om noen talte til meg i hjertet: «Jeg er din hyrde, vær ikke redd, Maria.» Der og da forsvant all frykt, og jeg fulgte min mann tilbake til huset i Betlehem der hans foreldre bor, forteller hun.

Da hun pratet med sin tyske bestefar før avreisen, sa han: «Du må reise ned igjen, for det ser ut som du hører til der.»

- Et mirakel

Maria og mannen flyttet inn i huset til hennes svigerforeldre. Siden har de bygget på én etasje på huset, og det er deres hjem. Ingen mangel på husrom denne gangen da Maria skulle føde.

Heller ikke ble gutten lagt i en skitten krybbe som sauene spiste av. Fødselen skjedde på et sykehus i den gamle Davidsbyen. Maria og mannen opplever det hele som et lite mirakel.

- Det gikk sju år fra jeg fikk den første jenten til nummer to kom. Legene i Tyskland fant ut at jeg kanskje aldri ville får flere barn. De fortalte at det bare var to prosent sjanse for at jeg kunne bli gravid igjen. Vi takket Gud for den jenten vi hadde fått, mens vi ba om å få flere barn. Sju år gikk, og helt uventet ble jeg gravid igjen, forteller Maria.


Takknemlige

De takket Gud for jente nummer to. Men i den arabiske kulturen er ikke alt som det skal være, dersom det ikke også kommer en gutt til verden.

- Vi var virkelig takknemlige for de to jentene våre. Samtidig ba vi om enda et barn, selv om vi visste at jeg trolig ikke kunne få flere, sier Maria. I november ble gutten født, og det er stor glede og stas i familien.

- Folk venter på gutten, for han skal føre familiens navn videre. For meg og min mann betyr dette ikke mye, men for slekten ble det stor glede da gutten kom. Da jeg fikk jente nummer to her i Betlehem for to år siden, gratulerte de oss mens de la til: Håper du får en gutt neste gang. Slik er kulturen bare, smiler Maria.
Da Jesus ble født, dukket det opp en flokk gjetere fra hyrdemarkene rundt Betlehem. Også vismenn fra Østerland fant fram til stallen der Maria og Josef stelte det nyfødte barnet.

Da Maria Zaidan skulle føde, ble hun lagt til sengs på en fødestue. I Tyskland hadde hun kunnet føde som hun ville. Det er helt utenkelig i den palestinske kulturen. Også mange pårørende så innom henne på fødestuen i Betlehem.

- Så å si hele slekten kommer på besøk, og alle har med seg sjokolade til mor og barn, smiler Maria.

Etter et par dager dro hun hjem, for hun ønsket å komme snarest mulig i gang igjen med arbeidet sitt som sykepleier. Det var også uhørt i den arabiske kulturen.

- En mor som har født, skal helst holde sengen i 30 dager og ikke gjøre noe i 40 dager etter fødselen. Hvordan kan du stå opp og begynne å jobbe nå? spurte mange i familien meg, og de var både forskrekket og skeptiske, forteller Maria.



Gaza-krig

Da Jesus ble født, satte kongen i gang massemord i Betlehem mot alle guttebarn under to år. Så galt er det heldigvis ikke i dagens Betlehem. Men i én uke i november har det rast en «krig» om Gaza der flere raketter falt ned like ved Betlehem.

- Vi burde kanskje stikke av som Maria og Josef gjorde til Egypt. Når vi opplever slike dager som under konflikten om Gaza, kommer det mange tanker. Det er ikke lett å fostre barn i en slik situasjon, sier Maria. Maria har gjort seg tanker om hvilke budskap hun vil at folk skal få høre denne julen:

- Jeg ønsker at folk skal få føle og kjenne den store kjærligheten som Gud gav oss i julen. Så har jeg lyst å be folk å stanse opp, ta en pause i all travelheten, og kjenne på denne kjærligheten som tilbys oss helt gratis og ufortjent. Tenk om dette kunne gå opp for folk eller komme hjem til folk - det ville vært flott, sier Maria.

Alessandro er forlengst fornøyd og har sovnet i morens armer. Om noen dager skal han feire sin første jul i hjembyen Betlehem. Og Maria gleder seg over den lille gutten som hun og mannen har fått i gave til den store høytiden.

(Dagen)