Er universet laget med hensikt?

På spørsmålet om universet er laget med hensikt, får vi minst to ulike svar.

De kristne vil si ja. Gud har fortalt hva han ville. Han sa bli, og det ble. I Moseboken leser vi: «Og Gud så alt det han hadde gjort, å se, det var overmåte godt». Paulus skriver: «For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt.»

Påstander om at universet er blitt til ved en tilfeldighet, uten mål og mening kan ikke bevises. De strider mot våre observasjoner og erfaringer. Naturen forteller oss om en struktur og orden som vitner om annet enn tilfeldigheter.

Den kjente ateisten Antony Flew har skrevet en rekke bøker hvor han har argumentert for ateismen. Men i en alder av vel 80 år revurderte han sine holdninger. Han hevder at der er minst tre forhold som peker mot en Gud. Det første er det faktum at naturen er underlagt lovmessighet. Det andre er livets intelligente organisering og målrettet karakter. Det tredje er naturens finstemthet (det antropiske prinsipp) som gir grunnlag for liv. Det er dette prinsippet vi skal se nærmere på i denne kronikken.

Det antropiske prinsipp

Copernicus-ideen om at jorden roterer om solen var ikke bare en vitenskapelig revolusjon. Den skapte en intellektuell revolusjon som avviste at mennesket hadde en spesiell plass i universet. Nye oppdagelser synes å reversere Copernicus` lærdom. De indikerer at vi lever i et univers hvor vi har en spesiell posisjon av stor betydning. Vi bor tilsynelatende i en verden laget for oss.

Det antropiske prinsipp hevder at naturlovene og de fysiske konstantene ikke er tilfeldige. De synes å være bundet av kravet om å tillate eksistensen av intellektuelle observatører.

Fysikere har undret seg over det antropiske prinsipp og stilt enkle spørsmål som: Hvorfor oppfører universet seg i følge lovene? Universet synes å følge et spesifikt sett av regler, selv om det ikke behøvde disse reglene. Hvorfor eksisterer reglene? De ulike kreftene i naturen virker slik at de kan måles. Hvorfor er tyngdekraften så sterk som den vi måler, hvorfor ikke sterkere eller svakere? Forskere har kommet til en bemerkelsesverdig konklusjon. Det er slik for at livet skal være mulig – for at universet skal ha noen som kan observere det.

Forskningen har avdekket at det finnes minst 35 naturkonstanter som må være presist definert om liv skal eksistere, se Hugh Ross: The Creator and the Cosmos. Mennesket passer inn i universets struktur.



Naturkrefter i balanse

Enkel fysikk viser at innen en størrelsesorden (en faktor 10) er massen av nesten alle naturlige objekter bestemt av tyngdekraften og den elektromagnetiske kraft.

Gravitasjonskraften er tusen milliarder milliarder milliarder milliarder ganger så svak som den sterke kjernekraften (kraften mellom protoner og nøytroner i atomkjernen). Dersom gravitasjonskraften hadde vært noe sterkere, ville universet vært mye mindre og livshistorien kortere. En midlere stjerne ville vært mye mindre enn solen og ha en levetid på ca. et år. Dersom gravitasjonskraften hadde vært litt svakere, ville ikke noen stjerne ha blitt dannet. Den kjente fysikeren Stephen Hawking har påpekt at veksten i universet ligger så nær grensen mellom vekst og sammenbrudd at en ikke har vært i stand til å måle avviket.

Forholdet mellom andre krefter i universet er ikke mindre kritisk. Dersom den sterke kjernekraften hadde vært litt svakere, ville hydrogen vært det eneste stabile element i universet. Ikke noe annet atom kunne eksistere. Dersom den hadde vært litt sterkere i forhold til den elektromagnetiske kraften, ville en atomkjerne bestående av to protoner være et stabilt trekk ved universet, og det ikke ville være noe hydrogen.

For at liv skal være mulig, må mer enn førti elementer kunne bindes sammen til å danne molekyler. Et molekyl består av flere atomer som har en kjerne dannet av nukleoner (protoner og nøytroner). Vi skal se litt nærmere på hvordan dette er mulig.



Riktig antall nukleoner

I det første øyeblikket etter dannelsen inneholdt universet nukleoner og antinukleoner. Anti-nukleoner og nukleoner utslettet hverandre og det ble dannet enorme store mengder energi. Stjernene er dannet av nukleoner som ble til overs. Men for at det skulle bli nukleoner til overs, måtte det være flest av disse. Dersom overskuddet i utgangspunktet hadde vært mindre, ville det ikke vært nok nukleoner til å danne stjerner og tunge grunnstoffer. Dersom overskuddet hadde vært større, ville ingen galakse kunne deles opp og danne stjerner og planeter.

Nøytronet er 0,138 prosent tyngre enn protonet. Dersom nøytronet hadde vært 0,1 prosent tyngre, ville det bli dannet for få nøytroner til å lage atomkjerner til alle de tunge elementene som er nødvendig for livet. Hadde nøytronmassen vært 0,1 prosent mindre, ville så mange protoner gå over til nøytroner at stjernene i universet ville bryte sammen og danne nøytronstjerner eller svarte hull. Konklusjonen blir at dersom det skal være muligheter for liv på jorda, må nøytronmassen være finjustert bedre enn 0,1 prosent.



De rette molekylene

For at livet skulle oppstå på jorda, måtte mer enn førti forskjellige elementer kunne bindes sammen til molekyler. Molekylære bindinger er avhengig av minst to faktorer, styrken til den elektromagnetiske kraft og forholdet mellom nøytronets og protonets masse. Hadde den elektromagnetiske kraften vært betydelig sterkere, ville atomene vært så sterkt bundet til elektronene at det ikke kunne «dele» elektronet med andre atomer for å danne molekyler. Men dersom kraften hadde vært svakere, ville ikke atomene vært bundet til elektronene i det hele. Heller ikke da kunne atomene dele elektronene med hverandre. Det er «delingen av elektroner» som binder atomer sammen til molekyler.

Naturlovene beskriver fenomener i overensstemmelse med regulære mønster som gjentar seg. De presise verdiene utgjør spesifikke trekk ved naturlovene. Det synes høyst usannsynlig at noen lov kan forklare hvorfor naturkonstantene har nøyaktig den verdien de har. Fred Hoyle har sagt at en fornuftig fortolkning av fakta tilsier at et superintellekt har drevet gjøn med fysikken og biologien, det finnes ikke noen blinde krefter i naturen.

Fysikeren Roger Penrose stiller spørsmålet: Hvor spesielt var Big Bang? Han svarer at en enkelt parameter – volumet av det opprinnelige faserom krever en så stor nøyaktighet at «Skaperens hensikt må ha vært så nøyaktig at en ikke kan skrive tallet fullt ut da det ikke finnes nok nuller i universet». Det finnes en «enkel» forklaring: Universet er skapt av Skaperen med hensikt.

Ingolf Kanestrøm, professor i fysikk

ingolf.kanestrom@geo.uio.no