En sky over gleden
Jeg skjønner meg ikke på meg selv.
Sjelesørgere er ikke ukjent med slike utsagn. Både unge og eldre kan kjenne på en uro de ikke blir kvitt.
Men skal nå kristne egentlig ha det slik? Har ikke vi en indre fred gitt av Jesus selv?
Jo. Om igjen og om igjen skal vi få stille vår sjel til ro hos ham.
Likevel: Uroen kan komme tilbake. De vilkår som preger jordelivet, preger også oss. Om vi fysisk sett kan være i god form, kan innersiden slites av en smerte. Den kan ha sin grunn i noe vi har opplevd. Ofte finner vi aldri forklaringen. De mørke skyene bare er der. Vi sukker med oss selv.
Noe lettvint svar finnes ikke. Men det finnes et håp. La oss forkynne det så tydelig for hverandre. Det er ankerfestet for sjelen – midt i uroen. «... også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.» (Rom 8:23) Det skal komme en dag da smerten forsvinner.
Vi merket en sky over gleden,
en uro vi ikke forsto.
Nå stilner de dødskalde vinder,
og sjelen vår finner sin ro
Amen, ja kom Herre Jesus!
Egil Sjaastad
Lærer ved Fjellhaug skoler
