En mor for voldtektsofrene

Søster Angélique Namaika har hjulpet hundrevis av voldtektsofre i Kongo tilbake til livet etter traumatiske møter med militære grupper. Nå belønnes hun med Nansenprisen 2013.

Den syklende nonnen med det store, varme smilet sprer lys og håp blant utslåtte kvinner i et land preget av vold og mørke gjennom lang tid.

Nå får hun internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid, som mottaker av Nansenprisen 2013 som FNs høykommisær for flyktninger deler ut.

Som en mor

Angélique er ingen fjern administrator. Hun sykler rundt og møter kvinnene ansikt til ansikt. Slik kommer hun nær nok til å omfavne dem som har opplevd det verst tenkelige.

- Søster Angélique er som en mor for meg, sier «Julie», ett av ofrene. Hun var 13 år da hun ble kidnappet og har en skrekkhistorie å fortelle.

Bilder og filmer fra Angéliques arbeid viser til fulle hvilken kraft nonnen er og hvordan hun oppmuntrer og løfter kvinnene. Hun legger vekt på å hjelpe en og en og lytte til historiene deres. Så hjelper hun dem med å finne fotfeste.

Se reportasje om søster Angélique Namaika i videovinduet i toppen av artikkelen.

«Julie» er selv foreldreløs. Hun har ingen andre enn Angélique. Men hos henne får hun den beste støtten som finnes. Søster Angélique har startet organisasjonen Senter for reintegrering og utvikling for å gjennomføre arbeidet sitt. Det er ikke noe prangende over virksomheten.

Mørkt bakteppe

Historien om Angélique Namaika er historien om hvordan én persons mot, gudstro og arbeidsinnsats kan hjelpe mennesker i den ytterste nød. Alt ni år gammel bestemte hun seg for at hun ville g i livet sitt til å hjelpe andre. En tysk nonne var hennes store forbilde.

Og Angélique skulle få nok av oppgaver. Den demokratiske republikken Kongo, det tidligere Zaïre, har vært herjet av ulike væpnede grupper gjennom lang tid. Blant de mest kjente er Herrens motstandshær (LRA), ledet av Joseph Kony, en påstått kristen gruppering som ikke trer tilbake for å tvinge unge gutter til å drepe og bli soldater eller å misbruke unge jenter som sexslaver.

Dette er en av de styggeste sidene ved konfliktene som har ridd landet i snart to tiår. I deler av Orientale-provinsen, der søster Angélique arbeider, er LRA den største trusselen mot befolkningen, sammen med flere andre væpnede grupper i jungelen.

Hun kan bare hjelpe noen av de internflyktningene. Ifølge Flyktninghjelpen er over 320.000 tvunget til oppbrudd bare siden 2008. Men dem hun hjelper, betyr hun alt for.

Unge ofre

Søster Angélique gjør hva hun kan for tenåringsjenter som enten er sluppet fri av de væpnede gruppene eller har klart å rømme fra dem. Til sammen har hun hjulpet over 2000 kvinner til et bedre liv. Hun arbeider i byen Dungu, helt nordøst i det enorme landet, ved grensen mot Sør-Sudan og Uganda. I Dungu er forholdene forholdsvis trygge.

Mange av jentene var svært unge da de ble tatt, og om de vender hjem i live, har de gjerne ett eller flere barn med seg eller oppdager at de er gravide.

Etter et liv i daglig livsfare og under grusomme forhold er det dype traumer som skal håndteres. Noen er blitt tvunget til å drepe medfanger som prøvde å rømme. Beskjeden var at det ville gå slik med dem også om de prøvde å stikke av. Sårene er dype. Hos noen synes de uhelbredelige.

Det får ikke Søster Angélique til å vike unna. Hun kombinerer bønn, arbeid og pågangsmot og tråkker seg fram langs støvete veier til medsøstrene som trenger henne.

Hjelpes på beina

Tross traumene skal en vanlig hverdag stables på beina så langt det lar seg gjøre, og Søster Angélique er ambisiøs. Blant tiltakene hennes er systuer der kvinnene kan sy sine egne klær og klær for salg. Systuene gir inntekter å leve av, men blir også møteplasser der kvinnene kan dele sine historier og hjelpe hverandre til å holde motet oppe.

Samholdet er viktig, og kvinnene dyrker også jorda i flokk. Angélique setter dem i sving sammen så de ikke blir sittende passive og tenke for mye over problemene sine.

Skolegang kan de også få - etter tapte ungdomsår helt uten undervisning. Tross analfabetisme, hjelper Søster Angélique disse kvinnene med å sette seg høye mål. Hun vil at de skal kunne bli s ykepleiere, jordmødre eller lærere og få jobber der de kan hjelpe andre.

- Heltinne

- Jeg har selv møtt søster Angélique og er utrolig imponert over arbeidet hun gjør. I møte med brutal vold fra væpnede grupper i det nordøstlige Kongo, har hun valgt å ikke gi opp, men i stedet kjempet for å gi ofre for voldtekter, vold og misbruk nytt håp, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

FNs høykommissær for flyktninger António Guterres er høyst enig:

- Søster Angélique viser hvordan én person kan utgjøre en stor forskjell i livet til familier som er ødelagt av krig. Hun er en sann heltinne, påpeker Guterres, som er imponert over hva søster Angélique har oppnådd.

Hun er glad for anerkjennelsen og pengene som følger med den flotte medaljen: 100.000 amerikanske dollar. De går rett inn i arbeidet.

- Med denne prisen vil flere fordrevne i Dungu kunne få hjelp til å gjenstarte livene sine. Jeg vil aldri slutte å gjøre alt det jeg kan for å gi dem håp og en mulighet til å leve igjen, sier Kongos sykkelnonne Angélique.

Se reportasje om søster Angélique Namaika i videovinduet i toppen av artikkelen.

DAGEN