- En kristenplikt å kjempe for hijab
Ville engasjementet vært like stort hvis en nyhetsoppleser bar en hijab og ikke et kors, spør Sturla Stålsett, som leverte forslag til ny religionspolitikk for et år siden.
Da det i november ble kjent at NRK Sørlandets nyhetsoppleser Siv Kristn Sællmann ble bedt om å ta av korset under sending, fulgte en kraftig debatt med enormt engasjement.
Over 120 000 meldte seg inn i Facebookgruppen «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil» og Kringkastingsrådet fikk nærmere 200 klager. Da rådet behandlet saken, støttet de NRKs linje om at nyhetsopplesere ikke skal bære religiøse symboler.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Saken viser hvor listen vei det er mellom religion, politikk og følelser. Det viser at livssynsspørsmål har en politisk kraft i seg som vi må ta hensyn til på godt og vondt, sier Stålsett.
Selv mener han at NRKs holdning viser en overdreven forsiktighet.
- Folk opplever den som urimelig og irriterer seg, sier Stålsett.
Nå er det ett år siden han overleverte utredningen fra Tros- og livssynsutvalget til daværende kulturmininister Hadia Tajik (Ap) etter over to års arbeid. Et flertall i utvalget gikk inn for å tillate hijab i politiet. Bare minutter etter at Stålsett hadde presentert rapporten, la Tajik hijabdebatten død ved å konstatere at det ikke er aktuelt i overskuelig fremtid.
- Var det klokt av Tajik å legge debatten død?
- Det var ikke uventet. Jeg er glad for at hijab-spørsmålet ikke har overtatt den offentlige debatten, fordi det ville ført den ut av proporsjoner i forhold til andre viktige spørsmål, sier Stålsett.
- Kristenplikt
Etter å ha vært vitne til både til voldsomme reaksjoner mot hijab i politiet og for korssmykke på NRKs nyhetssendinger, er Stålsett betenkt.
- Hva viss saken gjaldt en nyhetsopplesers adgang til å bruke hijab? Da ville nok engasjementet vært mindre og hatt motsatt fortegn, sier Stålsett, som er betenkt over det han opplever som mangel på prinsipiell tenkning om religiøse symboler.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Prinsippet om at en nyhetsoppleser kan ha kors er viktig, men samme rimelighet må tilkjennegis andre religioners symboler og tegn. Selvfølgelig kan en redaktør ha en betraktning av hva som er hensiktsmessig klesdrakt for en nyhetsoppleser.
- Er det rimelig å forvente at et land med kristen kulturarv skal kjempe like hardt for hijab som for kors?
- Ja. Det er rimelig både ut fra den kristne kulturarven som alltid utfordrer oss til å sette andres rett foran egen rett. Dessuten er dette tydelig forankret i menneskerettighetene som vi som nasjon og kristne er forpliktet på. Retten til å ha og praktisere sin tro og livssyn gjelder alle. Det er en kristenplikt å kjempe for at andre kan gå med hijab,
- Mange frykter at man med det underminerer vår egen religion?
- Nei, det forstår jeg ikke. Man kan umulig underminere egen religion ved at man tilkjenner andre samme rettigheter som man selv har.
- Høy tid
Det siste året har en rekke livssynssaker vært til debatt i offentligheten. Hijab, kors, omskjæring av guttebarn og reservasjonsrett for leger er noen av dem. Et flertall i utvalget gikk inn for at fastleger ikke skal kunne reservere seg mot å henvise til abort, mens et mindretall på fire var uenig.
Den offentlige utredningen om ny religionspolitikk har vært på høring. Kulturdepartementet går nå gjennom høringssvarene og forbereder en sak for Stortinget. Stålsett har vært i møte med kulturminister Thorhild Widvey (H) om saken. Han håper det ikke tar for lang tid regjeringen kommer med et forslag til ny religionspolitikk.
- Debatten viser at det er på høy tid at våre forslag blir behandlet. Jeg tror det vil være bra å benytte momentumet som er i debatten nå. Det gir grunnlag for gode beslutninger, sier Stålsett.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
DAGEN
Ny religionslov
Sturla Stålsett ledet det regjeringsnedsatte tros- og livssynsutvalget som utredet og fremmet forslag om en ny helhetlig religionspolitikk.
Utvalget leverte rapporten på 460 sider i januar i fjor.
Forslagene ligger på nå kulturminister Thorhild Widveys (H) bord mens saker som reservasjonsrett for leger, hijab og omskjæring av gutter går i offentligheten.
