En film som provoserer de fleste
Kinosjef Noa Regev tror filmen «Gett» kan bryte rabbinatets monopol i Israel. – Dette er en skamplett på vårt frie og demokratiske samfunn, sier Regev.
Filmen «Gett: Rettsaken mot Vivian Amsalem» ble kåret til beste film i Israel i 2014. Nå vises den i land etter land i Europa, og 6 mars har har den premiére på norske kinoer.
Det israelske kinopublikumet reagerer nærmest med raseri over den nedverdigende behandlingen en sekulær kvinne får i rabbinerdomstolen når hun ber om skilsmisse fra sin ortodokse mann.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Reaksjonen er ikke mindre i vestlige land over den enorme innflytelsen de religiøse har på samfunnslivet i Israel, som ønsker å framstå som opplyst land med vestlige verdier og samfunnsordninger.
– Reaksjonene er sterke blant publikum både under selve filmen og etterpå. Folk er opprørte, og synspunktene kommer umiddelbart. Dette kan ikke et opplyst samfunn finne seg i, sier de nærmest i raseri på vei ut av kinosalen, sier Noa Regev til Dagen.
Umulig skilsmisse
Det er ingen enkel oppgave de israelske filmskaperne har tatt på seg når de setter søkelyset på muligheten for skilsmisse i Israel. Uten ektemannens samtykke er det bortimot umulig for en kvinne i dagens Israel å bli skilt.
Filmen er ren folkeopplysning, for folk flest vet ikke at Israel ikke har en borgerlig prosedyre for giftermål, skilsmisse eller gravferd.
Hele filmen foregår i en rabbinerdomstol og på venterommet utenfor rettssalen. Men selv om det til tider kan oppleves noe stillestående, engasjerer påstandene, holdningene og de religiøse rettsordningene så sterkt at filmen aldri oppleves kjedelig.
Filmen handler om en kvinne som vil ut av undertrykkelsen hun opplever i ekteskapet fra sin ortodokse mann. Begge to er misfornøyde med samlivet, men mannen motsetter seg skilsmisse av religiøse grunner.
Filmen skildrer hvordan rabbiene ved domstolen velger side i konflikten og holder med mannen, mens de mistenkeliggjør den ulykkelige kvinnen.
Se filmtraileren:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Forskjellbehandling
Etter jødisk lov (halacha) er «Gett» navnet på skilsmissedokumentet som en ektemann kan gi til sin kone.
En kvinne som vil ut av ekteskapet, men som ikke har fått «Gett» fra ektemannen, betegnes som en «agunah» eller en bundet kvinne.
Motsatt – dersom en gift kvinne av en eller annen grunn nekter å akseptere et «Gett» fra ektemannen, kan han likevel oppnå skilsmisse dersom han får tillatelse til dette fra 100 rabbier. Den muligheten gjelder imidlertid bare for menn og ikke for kvinner.
– Dette er dessverre et svært kjent problem i det israelske samfunnet. De religiøse har altfor stor makt. Jeg som kvinne kan ikke gifte meg uten godkjenning og papirer fra rabbinatet. Og det er ikke snakk om rabbinernes velsignelse, men om utsteding av rettslige ekteskapspapirer. Et ekteskap i Israel er bare godkjent med papirer fra rabbinatet. De religiøse har all makt i en samfunnsordning som de ikke burde hatt, sier Regev.
Smutthull
Professor Shahar Lifshitz, leder ved Israel Democracy Institute og leder ved Lovfakultetet ved Bar-Ilan Universitetet, sier til Dagen at det finnes noen små smutthull for å oppnå skilsmisse.
Man kan betale seg ut av ekteskapet, man kan ta saken til Høyesterett for å legge ekstra press på den som sier nei til «Gett», og man kan ta saken opp i en sivil domstol.
– Det sier seg selv at dette krever store ressurser av den som vil ut av ekteskapet, derfor lar de fleste det være. Dersom det lykkes for kvinnen å få en sivil domstol til å true mannen med fengsel på grunn av overgrep i ekteskapet, gir mange menn etter og innvilger skilsmisse, sier Lifshitz.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ønsker endring
Professoren og spesialisten på jødisk religiøs rett innrømmer at dette er et av de vanskeligste problemene i det israelske samfunnet i dag som han gjerne ser endringer i.
– Det finnes løsninger innen jødisk tenkning som gjør det mulig å lette sjansen til å få skilsmisse. Personlig synes jeg Israel må gjøre ekteskapet til en sivil, rettslig ordning, og ikke la de religiøse ha monopol på ordningen slik det er i dag, sier Lifshitz.
