Ekstraordinært Sp-lederskap
«Det er ikke selvsagt at den nye lederen blir en kristen odelsgutt fra Hedmark», skriver Tor Weibye i denne samfunnskommentaren.
Hun ble valgt på ekstraordinært landsmøte i september 2008. Denne våren blir hun også erstattet på et ekstraordinært landsmøte. Liv Signe Navarsete fikk fem og et halvt år som leder i Senterpartiet.
I helgen gjorde Navarsete det klart på en partikonferanse at hun «er innstilt på å gi stafettpinnen videre til den landsmøtet mener er best egnet til å overta». Dermed blir dagens Sentralstyremøte ikke det krisemøtet som det var ventet å skulle bli. Derimot må de utnevne valgkomité og fastsette dato for det ekstraordinære landsmøtet i våres, antageligvis en gang i april.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men hvorfor må Navarsete overlate kommandoen til en annen? Det er faktisk en rekke årsaker. Den viktigste enkeltsaken er uten tvil det elendige valgresultatet sist høst, det verste i Senterpartiets historie.
Da hun gratulerte medarbeiderne med et godt valgresultat på valgnatta, «mye bedre enn ventet», var det nok en del Sp-velgere som lurte på om de og partilederen hadde sett de samme tallene.
Rett før jul kom konklusjonene fra Senterpartiets egen havarikommisjon. Dommen var knusende og det ble pekt på blant annet på store samarbeidsproblemer i ledelsen og at det ikke var noen ledermøter i løpet av valgkampen. Men ingen i ledelsen sto fram og påtok seg ansvaret. Dette var avgangsårsak nummer to og tre: En dårlig gjennomført valgkamp og store samarbeidsproblemer.
I god tid før valgkampen ble det betydelige motsetningsforholdet mellom nestleder Ola Borten Moe og Navarsete forsøkt avklart ved at førstnevnte gikk ut og sa at han ikke hadde problemer med å samarbeide med Navarsete politisk. Det var kanskje ikke så problemløst likevel om vi skal se på det som har skjedd i ettertid.
I den siste tidens storm omkring Senterparti-lederen har det vært påpekt at det hele bunner politisk uenighet. Den påstanden aksepterer jeg ikke uten videre. Tradisjonelt har det vært politiske spenninger mellom to hovedfløyer i partiet, men avgangen handler om mer enn det. Det går ikke an å lukke øynene for at dette også handler om personlige egenskaper og lederstil. Navarsete har hatt betydelige samarbeidsproblemer både med Borten Moe og med avgått SU-leder Sandra Borch, og har i tillegg avslørt et heftig temperament på landsdekkende TV-nyheter.
Avsløringen av at hun tok en telefon for å få endret traseen til E16 gjennom Lærdal, er altså ikke alene årsak til at Liv Signe Navarsete gir lederklubba videre. Men saken har vært med på å gjenopplive krav fra deler av partiorganisasjonen om at hun må trekke seg.
Navarsete går av, motvillig. Og nå nekter nestleder Borten Moe å gå av sammen med lederen. Men det kan han bli nødt til etter at sentrale medlemmer av stortingsgruppa støtter kravet om også hans avgang.
Det er ikke selvsagt at den nye lederen blir en kristen odelsgutt fra Hedmark. Trygve Slagsvold Vedum bør få konkurranse av Marit Arnstad, en dyktig, erfaren og kapabel Senterkvinne fra kjernefylket Nord-Trøndelag.
