Eksperter: Også høyreekstreme angrep må kalles terror
Det er svært uheldig at svensk politi ikke kaller skoleangrepet i Trollhättan for terror, mener professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen i Oslo.
Svensk politi har sagt at angrepet, der en ansatt og en elev ble drept, var rasistisk motivert, men ville ikke klassifisere det som terror.
– Angriperen var ikke først og fremst ute etter å drepe to personer. Han var først og fremst ute etter å påvirke innvandringspolitikken. Det er klassisk terrorisme, sier Bjørgo til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ut av statistikken
Han er kritisk til at svensk og tysk politi i stedet kategoriserer angrep fra høyreekstreme enkeltpersoner og grupper som «ekstremismeaksjoner» eller «hatkriminalitet». Det betyr at angrep fra høyreekstreme ofte unnslipper Europols statistikk over terrorhendelser.
Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter, mener islamistangrep oftere enn høyreekstremistiske angrep blir klassifisert som terror.
– Man kan tenke at ordbruken ikke er så viktig, men den får følger for hva samfunnet retter oppmerksomheten mot, sier Steen og viser til at terror gir den skarpeste responsen.
– Terrorisme oppfattes som den største faren, mens hatkriminalitet er noe mer hverdagslig, påpeker Bjørgo.
Hatkriminalitet eller terror?
De to kategoriene hatkriminalitet og terror utelukker ikke hverandre, understreker professoren, som var ekspertvitne i rettssaken mot Anders Behring Breivik.
– Hatkriminalitet kan godt ta form av terror. 22. juli var både hatkriminalitet og terror. Når militante islamister angriper jødiske barn er det også terror, fortsetter han.
Hatkriminalitet kan løselig defineres som kriminelle handlinger som er motivert av negative holdninger til en gruppe. Begrepet kan romme alt fra hærverk til voldshandlinger, enten de er mer eller mindre planlagt.
– Terror er på den annen side en strategi, der man vil bruke frykt for å påvirke politikken eller samfunnsutviklingen, sier Bjørgo.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi glemmer høyreekstreme
Også ildspåsettelser på flyktningboliger og asylmottak, slik man har sett i Sverige, kan være terror, ifølge Bjørgo. Men han understreker at det er forskjell på å sette fyr på søppelkassene utenfor et mottak som ennå ikke er tatt i bruk, og det å tenne på et hus det er folk i.
Rune Berglund Steen mener vi har lett for å «neddefinere» høyreekstreme angrep og at vi raskere glemmer dem.
– Det er ikke lenge siden vi hadde en høyreekstrem seriemorder i Sverige, Peter Mangs. Det er det kanskje mange som ikke husker, sier Steen.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
