Droppet å anmelde overgrep
Overgrepssaken skal ha ligget på bordet til misjonsorganisasjon i ett år.
- Overgrepet ble ikke anmeldt. De overlot ansvar for bearbeiding og oppfølging til fornærmede. Saken ble håndtert på en familiær måte, sa Øystein Hus, kvinnens advokat under tvistesaken i Stavanger tingrett tirsdag.
Kvinnen har gått til erstatningssøksmål mot Den Evangelisk Luthersk Frikirke og Norsk Luthersk Misjonssamband, som var to av organisasjonene som eide og drev den norske internatskolen på Taiwan. Her ble kvinnen sent på åttitallet utsatt for overgrep fra en mannlig ansatt i Frikirken da hun var tidlig i tenårene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Trøst ble overgrep
I innledningsforedraget til hennes advokat Øystein Hus tirsdag kom det frem at hun fikk trøst av en mannlig ansatt etter at hun gråt seg i søvn på internatet om kveldene. Trøsten gikk etter hvert over til flere seksuelle overgrep over flere måneder.
I 1993 erkjente mannen skriftlig å ha forgrepet seg på kvinnen. Han beklaget da at han hadde misbrukt sin tillit.
«En vond sak»
Saken ble kjent da kvinnen fikk problemer i 1992. I retten viste advokat Hus til et brev fra Misjonssambandets daværende misjonssekretær for Østen skrev til kvinnen.
«Det er en vond sak for deg, dette, og vi håper og tror du får bearbeidet det på en god måte», avsluttes brevet hvor han tilbyr henne å ta kontakt med misjonslederne i Frikirken og Misjonssambandet hvis hun ønsker samtale.
- Saksøker fikk ingen informasjon om hvordan saken ble håndtert før brevet kom, sa Hus i retten i går.
Informerer ikke
Hus viste i retten i går til en logg fra 1992 hvor daværende misjonsleder Anne-May Grasaas i Frikirken hadde notert hvordan saken ble håndtert. Der fremgår det at hun ble kontaktet av daværende misjonssekretær i Misjonssambandet og noterer at han har kjent til saken i cirka ett år.
Sammen har de et møte med kvinnens far og legger opp til at de to misjonslederne skal følge opp saken. I kontakt med advokat noterer hun seg at det er viktig med foreldrenes erklæring at de ikke ønsker å reise sak og at de ikke har noen meldeplikt for overgrepet. Hvis de derimot har en anelse om at det kan være flere overgrep, skal påtalemyndigheten kontaktes.
Det fremgår av loggen at de beslutter at øvrig internatpersonale ikke skal informeres. «Det vil bare komplisere saken», heter det.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Overgriper «helt knust»
Senere kom det ny informasjon som skjerpende omstendighet at overgrepet er begått i en sjelesorgsituasjon. De to misjonslederne konfronterer den påståtte overgriperen på et hotell og noterer at han forteller sin situasjon og er «helt knust». «Vi går ut fra at dette kun har skjedd én gang», heter det i notatet.
I møtet blir de enige om at han skal skrive et brev til kvinnen der han tar ansvar for og beklager overgrep.
Grasaas har notert seg at hun ønsket direkte kontakt med kvinnen for å infomere henne om mulighet til å forfølge saken rettslig.
Beklaget
Misjonsorganisasjonenes advokat Christian Lundin viste i sitt innledningsforedrag til at kvinnen kunne rettet krav mot tre andre parter: gjerningsmannen, staten ved kontor for voldsoffererstatning og foreldrene.
- Det er et stort paradoks. Hvem saksøker egne foreldre? spurte Lundin.
Han viste til at det er en frivillig handling fra foreldrenes side å reise ut som misjonærer. Lundin beklaget på vegne av misjonsorganisasjonene det hun ble utsatt for på internatet og oppholdet på Taiwan.
- Det betviles ikke at det er en sterk belastning for henne den dag i dag. Men spørsmål er om det skal utløse erstatsningsansvar, sa han og konkluderte med at svaret er nei.
- Foreldrene kunne når som helst reise hjem hvis de så at barna ikke hadde det bra, sa misjonsorganisasjonens advokat.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Advarte mot konsekvenser
Advokat Hus viste til misjonærbarnrapporten «Oppvekst og skolegang i utlandet» fra 2009 fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) for å underbygge og sannsynliggjøre kravet om omsorgssvikt. Advokat Lundin brukte den samme rapporten til å fremheve at mange misjonærbarn også har positive erfaringer i oppveksten.
- Tingretten skal avgjøre saken ut fra kunnskapen man hadde da hun ble utsatt for overgrepet.
Han advarte også mot at alle misjonærbarn vil kunne gå til sak dersom misjonsorganisasjonene ble holdt erstatningsansvarlig for skade etter oppvekst på internatskole.
- Det kan få enorme konsekvenser, sa Lundin.
Skulle kvinnen vinne frem, varslet Lundin at misjonsorganisasjonene vil kreve at forholdet er foreldet.
Det er satt av fire dager til saken i Stavanger tingrett. Det skal føres 18 vitner.
På vitnelista står tidligere misjonsleder Anne-May Grasaas (tidl Stavenes) i Den Evangelisk Luthersk Frikirke. Hun er nå domprost i Oslo. Som misjonsleder i 1988 til 1996 var hun med å håndtere saken da den opp.
På vitnelista står også en rekke tidligere ledere fra Misjonssambandet. Tidligere generalsekretær Egil Grandhagen i Norsk Luthersk Misjonssamband, tidligere Japan-misjonær og leder av NLM Utland Jan Sandvik.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Andre misjonærbarn og misjonærer skal også vitne.
DAGEN
Misjonærbarnrettssak
En kvinne som var misjonærbarn på Taiwan på 80-tallet har gått til erstatningssøksmål mot Norsk Luthersk Misjonssamband og Den Evangelisk Lutherske Frikirke.
Grunnlaget er at hun mener at organisasjonene er ansvarlege for overgrep, omsorgssvikt og måten overgrepet ble håndtert på da det ble kjent.
Organisasjonene erkjenner et moralsk ansvar, men avviser et juridisk ansvar.
Kravet er på fire millioner kroner. Retten skal i denne omgang ta stilling til om organisasjonene har et erstatningsansvar.
Flere forsøk på forlik har ikke ført frem.
Saken går i Stavanger tingrett 10.-13. september.
