Drømmen om OL og et sterkt Russland
OL i Sotsji er et foreløpig høydepunkt i Vladimir Putins prosjekt for å bygge en russisk nasjon. Men Russlands problemer er ikke løst med et vellykket OL.
Gjennom hele sin karriere har Putin søkt å knytte landets fremganger til sin egen person og sitt eget regime.
Hittil har det vært en uslåelig suksessformel som har gjort ham til en enestående populær leder i 14 år.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men tegnene er mange på at bærebjelkene i Putins økonomiske, sosiale og politiske statsbyggingsprosjekt kan være i ferd med å svikte. Spørsmålet er om et vellykket OL kan gjøre noe som helst med dette.
Møysommelig arbeid
Daværende statsminister Vladimir Putin skapte bildet av seg selv som en handlekraftig og sterk leder gjennom invasjonen av Tsjetsjenia for å knuse opprøret der i 1999. Gjennom denne grusomme krigen sikret han seg solid støtte i befolkningen og ble mannen som skulle ta Russland videre etter det kaotiske 1990-tallet. Ved å fengsle Russlands rikeste mann Mikhail Khodorkovskij, temmet han også finansfyrstene, som hadde trukket i trådene på slutten av 1990-tallet.
Utover 2000-tallet kom det økonomiske mirakelet som har ført til at den russiske middelklassen i dag teller 30- 40 millioner. Putin tok æren for en oppgang som i realiteten skyldtes skyhøy oljepris.
De siste årene har Putin jobbet hardt for å bygge en russisk nasjon som bekjenner seg til noen felles verdier - ingen enkel oppgave etter 70 år med kommunisme.
Putin har knyttet sitt regime nært til den russisk-ortodokse kirken og lagt vekt på konservative familieverdier. Både den strenge dommen mot punkrockerne i Pussy Riot og loven som forbyr homopropaganda, kan ses i dette lyset.
Petro-Putin
Mot dette bakteppet lurer ett stort spørsmål: Hvorfor har ikke Putin brukt sin enestående og varige popularitet til å sikre at dagens utfordringer ikke blir begynnelsen på slutten for hans regime?
Både veksten i økonomien og Putins personlige popularitet er nemlig avtagende. Mange investorer tar med seg pengene sine ut av landet, fordi Putin ikke har klart å bedre rettssikkerheten for dem.
Han har også, stikk i strid med råd fra egne medarbeidere, ikke modernisert økonomien for å kunne takle en lavere oljepris. I dag er Russland avhengig av en oljepris på 103 dollar fatet, mot 20 dollar for ti år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I tillegg synker befolkningstallet raskt, og siden 1993 har 13 millioner innvandrere søkt om permanent oppholdstillatelse i Russland. Det skaper store sosiale spenninger og grobunn for økt nasjonalisme.
Personlig triumf
Det må være fristende for Putin å nøre opp under fremmedfrykt for arbeidsinnvandrere fra Sentral-Asia for sin egen popularitets skyld. Han anklages for å gjøre nettopp det, men står her overfor et vanskelig dilemma:
Han innser at både den russiske økonomien og hans plan om å knytte tidligere Sovjet-republikker tettere til Russland, er avhengig av at forholdet mellom etniske russere og andre folkeslag ikke blir for anstrengt.
Også dramaet i Ukraina er en hodepine for Kreml. En Ukraina-lignende situasjon er selve marerittet for Putin, som vil strekke seg langt for å hindre nok en revolusjon i nabolandet. Hans frykt er selvsagt at også russerne skal finne ut at de vil bytte ut lederen sin.
For Vladimir Putin er Sotsji-OL utvilsomt en personlig triumf - et toppunkt i hans prosjekt for å gjøre Russland til en sterk stat som tas hensyn til. Tiden etter lekene vil vise om OL markerer starten på slutten for Putin, stagnasjon på alle fronter eller begynnelsen på et revitalisert lederskap.
I dag gir det midterste alternativet dårligst odds. (©NTB)
