- Dette er forbrukersamfunnet

Forventningen om at alle tilbud skal være tilgjengelig gjør det vanskelig å sette grenser for sorteringssamfunnet, mener Kjersti Toppe som reagerer på at et flertall av norges befolkning sier ja til foster-blodprøve.

Mandag pre­sen­ter­te Dagen un­der­sø­kel­sen som InFact har gjort for Dagen og som viser at et fler­tall i Nor­ges be­folk­ning ønsker å ta i bruk en ny blod­prø­ve som kan av­dek­ke Downs syn­drom før abort­gren­sen. Blod­prø­ven kan iføl­ge leder av bio­tek­no­logi­nemn­da Lars Øde­gård komme til å ut­ryd­de Downs syn­drom.

Toppe er nest­le­der i Stor­tin­gets helse- og om­sorgs­ko­mité og har lenge vært opp­tatt av etis­ke spørs­mål knyt­tet til bio­tek­no­lo­gi.

- Det er opp­sikts­vek­ken­de at en så stor andel er for. Sam­ti­dig er det kjent at et fler­tall av nor­ges be­folk­ning er li­be­ra­le også til tid­lig ul­tra­lyd. Sånn sett be­kref­ter un­der­sø­kel­sen dette bil­det.

Hold­nin­ger

Sp-po­li­ti­ke­ren tror det er for­bru­ker­sam­fun­net som taler når nord­menn er så po­si­ti­ve til ny blod­prø­ve.

- Det er jo slik i sam­fun­net vårt nå at vi for­ven­ter at alle til­bud som fin­nes skal være til­gjen­ge­lig for oss. I et slikt sam­funn skal det litt til for å sette foten ned for en slik blod­prø­ve.

- Hvil­ke po­li­tis­ke virke­mid­ler fin­nes der­som po­li­ti­ke­re vil brem­se sor­te­ring?

- Det er ikke lett. Mange har hold­nin­gen om at en da bare må gi opp, dette skjer uan­sett. Men de som sit­ter i stor­ting og re­gje­ring har jo store på­virk­nings­mu­lig­he­ter gjen­nom hvor­dan vi snak­ker om saker. Jeg synes alt for mange står fram og vil li­be­ra­li­se­re, mens færre og færre står fram mot en slik trend.

Toppe mener kri­ti­ke­re av sor­te­ring må komme ut av for­svars­po­si­sjo­nen og peke på hvil­ket sam­funn en øns­ker seg.

- Vi kan aldri gi opp håpet og troen på at vi kan være med og forme sam­fun­net. Først og fremst må det nok gjø­res gjen­nom å skape gode hold­nin­ger, tror Toppe.

Kre­ven­de

Toppe leg­ger ikke skjul på at bio­tek­no­lo­gi er et kre­ven­de felt å for­hol­de seg til. Både på grunn av kom­plek­si­tet og kon­se­kven­se­ne po­li­tik­ken på fel­tet kan få for sam­fun­net.

- Det er ikke som en blod­prø­ve som viser om du har en hjerte­syk­dom, dette har mye stør­re og vans­ke­li­ge kon­se­kven­ser for en­kelt­per­soner for sam­fun­net. Det er dette som gjør det helt spe­si­elt både po­li­tisk og fag­lig. I andre spørs­mål er det mer for og mot, har du pen­ger til å prio­ri­te­re et felt så er det som of­test bra. Slik er det ikke all­tid når det gjel­der bio­tek­no­lo­gi.

Me­tode­nøy­tralt

Bent Høie fra Høyre min­ner om at den for­ri­ge høy­re-sen­trums­re­gje­rin­gen i sin tid fikk end­ret bio­tek­no­logilo­ven til å bli me­tode­nøy­tral. Det vil si at de samme kri­te­ri­ene stil­les til alle me­to­der for fos­ter­dia­gnos­tikk.

- Nå er det hen­sik­ten og un­der­sø­kel­sen som blir re­gu­lert, ikke me­to­den. Det betyr at en slik blod­prø­ve hel­dig­vis må un­der­leg­ges samme kri­te­ri­er som tid­lig ul­tra­lyd. Der­med vil den ikke bli til­budt til alle selv om den inn­fø­res, sier Høie som leder helse- og om­sorgs­ko­mitéen.

- Er du over­ras­ket over folks hold­ning til en slik blod­prø­ve?

- Nå har jeg ikke sett spørs­må­le­ne, men jeg reg­ner ikke med at vi er så for­skjel­li­ge fra våre na­bo­er dans­ke­ne. Der er blod­prø­ven tatt i bruk som et til­bud til alle, uten kri­te­ri­er. En slik mu­lig­het vil bli brukt, og det vil få kon­se­kven­ser. I et sam­funn der det ikke fødes barn som er an­ner­le­des vil ak­sep­ten for dem som er an­ner­le­des bli mind­re. Det er en kon­ti­nu­er­lig ut­vik­ling som vil ende opp i et sam­funn jeg tror ingen egent­lig øns­ker seg, sier Høie, som også mener «kon­ti­nu­er­lig de­batt om etis­ke spørs­mål» er et po­li­tisk virke­mid­del for å på­vir­ke i slike etis­ke spørs­mål.