Det er deilig å være giver i Danmark

København: Danmark er et skatteparadis for givere. En vanlig familie som gir tiende til menigheten sin sparer mellom 10 000 og 20 000 kroner i skatt.

Alle vet at det er deilig å være norsk i Danmark. Men det er slett ikke så verst å være giver heller. Pannekakelandet i sør har nemlig en av Europas mest sjenerøse fradragsordninger for gaver til menigheter og frivillige organisasjoner.

- Perfekte regler
- Vi regner med at vi sparer ca 20 000 i skatt hvert år, sier Christian og Elisabeth Petersen.
Magazinet møter familien Petersen i deres hyggelige forstadshjem i Hvidovre utenfor København.
Elisabeth jobber som økonom på et lokalt sykehus. Christian leder sekretariatet ved juridisk institutt på Handelshøyskolen i København.
De er begge aktive i pinsemenigheten Evangeliekirken, en av to pinseforsamlinger i den danske hovedstaden.
- De danske skattereglene er perfekte for oss som vil følge Bibelens anvisning om å gi ti prosent av vår inntekt til den menigheten vi tilhører, sier ekteparet.
Christian og Elisabeth utnytter to fradragsordninger som begge er innarbeidet i det danske skattesystemet. For det første kan alle skatteytere trekke fra på selvangivelsen inntil 5000 kroner de har gitt i gaver i løpet av året. Man må ha gitt minst 5500 kroner for å få nyte godt av dette fradraget. Det stilles ikke andre krav enn at gavemottageren har statlig godkjennelse og at giveren kan vise en eller annen form for kvittering dersom skattemyndighetene krever kontroll.
Elisabeth og Christian benytter 5000-kronersfradragene til å støtte et barnefond som ligger dem på hjertet.

15 prosent av inntekten
- Dette er selvfølgelig et bra prinsipp, men den ordningen som virkelig gir store utslag, er den såkalte «15-prosent regelen», forklarer de.
Denne bestemmelsen gir alle danske skatteytere rett til å trekke fra inntil 15 prosent av sin bruttoinntekt på selvangivelsen dersom vedkommende gir en slik sum til en godkjent menighet eller organisasjon. Regelen omfatter all inntekt, også kapitalinntekter. Forutsetningen er at giveren har tegnet en kontrakt med organisasjonen eller menigheten som mottar pengene. I kontrakten må giveren forplikte seg til å gi et fast beløp eller en fast prosentandel av inntekten sin til denne organisasjonen eller menigheten. En slik kontrakt må ha en varighet på ti år dersom man vil oppnå fradraget.
- Dette passer perfekt for tiendegivere, sier Elisabeth og Christian som begge har opprettet kontrakter med menigheten der de forplikter seg til å gi 10 prosent av sin inntekt.
De legger til at kontraktene kan overføres dersom en person for eksempel skifter menighet eller går ut av forsamlingen.

Også bedrifter
I Christian og Elisabeths menighet Evangeliekirken er det 65 medlemmer som har slike kontrakter. Av menighetens årlige inntekter på 3,5 millioner kroner er 2,5 millioner gaveinntekter som på en eller annen måte er knyttet til de fordelaktige skattereglene.
Fradragsordningene gjelder også for bedrifter. Det nyter Evangeliekirken skikkelig godt av. En av de forretningsdrivende i menigheten ser det nemlig som sitt kall i livet og gi mest mulig til Evangeliekirken og det misjonsarbeidet de driver. De danske skattereglene gjør at det er helt legalt å overføre store summer direkte fra bedriften til menigheten. På grunn av denne ordningen får han fullt skattemessig fradrag for det bedriften hans gir. For Evangeliekirken betyr dette faktisk en million kroner i gaveinntekter hvert år fra denne ene giveren.
- De gunstige skattereglene betyr selvfølgelig mye for menighetens inntekter. Jeg kan ikke underslå det, sier Evangeliekirkens pastor Kurt Christensen.
Han er samtidig opptatt av at det ikke må være skattefradraget som motiverer for å gi.
Men med disse reglene kan man jo også gi det ekstra som man sparer i skatt, foreslår pastor Christensen.

Økende erkjennelse
Hvordan har så Danmark fått slike særdeles gunstige skatteregler for den glade giver?
En av de som kan svare best på det, er fradragsordningens store forsvarer, tidligere statsråd og mangeårige partileder og parlamentariker Flemming Kofod-Svendsen fra dansk Kristelig Folkeparti. Vi treffer Kofod-Svedsen i Folketinget i København der han selv har sittet som representant i 15 år.
Etter at han gikk ut av Folketinget i fjor har han vært generalsekretær for en lobbyist-gruppe som arbeider for å gi frivillige organisasjoner og menigheter bedre arbeidsvilkår.
- Fra samfunnets side er disse fradragsordningene en måte å vise at man setter pris på det arbeidet som de frivillige organisasjonene gjør. Det er en stadig økende erkjennelse av at velferdssamfunnet trenger det frivillige arbeidet. Velferdssystemet klarer for eksempel ikke å bøte på den ensomheten mange mennesker i det moderne samfunnet føler. Her gjør de frivillige organisasjonene ofte en fantastisk jobb, sier Kofod-Svendsen.
5000 kroners-fradraget kom til på 60-tallet etter initiativ fra de borgerlige partiene. Den såkalte «15 prosent regelen» har faktisk røtter helt tilbake til det gamle kår-systemet i landbruket. I forbindelse med at en sønn overtok gården kunne han gjennom en kontrakt forplikte seg til å gi bort deler av inntekten til foreldrene som bodde på kår på gården.
Etter hvert ble dette systemet utfordret av personer som ønsket å opprette slike kontrakter med organisasjoner eller menigheter. En viktig rettsavgjørelse for en del år siden banet veien for systemet slik vi kjenner det i dag. «15 prosent regelen» ble sist stadfestet ved en skattereform i 1993.
Kofod-Svendsen forklarer at det i dag er stor politisk enighet om begge disse fradragsordningene.
- Sosial-demokratene har sørget for å få med flere organisasjoner som står dem nær inn i ordningen. Så nå støtter også de systemet, sier han.

Vebjørn K. Selbekk