Det eneste rette

En menighets selvstendighet innebærer ikke frihet til å neglisjere Bibelens ord, skriver redaktør Vebjørn K. Selbekk.

Onsdag vedtok landsmøtet i Det Norske Baptistsamfunn å ekskludere Oslo 3. Baptistmenighet. Dermed er punktum satt for en svært belastende føljetong for kirkesamfunnet.

Mer enn to år er gått siden det ble kjent at menigheten hadde valgt en kvinne som levde i partnerskap inn i lederskapet. Saken ble kjent for sent til å kunne bli behandlet på landsmøtet samme sommer, og siden det kun er landsmøtet som har eksklusjonsrett i Baptistsamfunnet, ble det til at saken har versert helt frem til nå.

Det skjer mye positivt innenfor Baptistsamfunnet, blant annet gjennom et aktivt og målrettet innvandrerarbeid. Det er likevel ikke til å komme fra at den såkalt Oslo 3-saken har preget svært mye av kirkesamfunnets kommunikasjonsvirksomhet de siste to årene. Underslagsanmeldelsen i fjor flyttet søkelyset noe for en periode, men det neppe noen trøst. Det er ikke slike saker et kirkesamfunn ønsker å bli forbundet med.

Baptistsamfunnet har fulgt reglene til punkt og prikke når det gjelder Oslo 3. Baptistmenighet. Det er vanskelig å kritisere dem for dette, selv om det har medført at det tok i overkant lang tid å bli ferdig med saken. Da er det beroligende å høre at landsmøtet gav såpass tydelig beskjed som det gjorde.

Argumentasjonen fra dem som ønsket å beholde Oslo 3. i Baptistsamfunnet, har vært at menighetene har stor grad av selvstendighet. Det har de, men en slik selvstendighet innebærer ikke frihet til å neglisjere Bibelens ord. Derfor var eksklusjon det eneste rette.