Den uspiselige og den tungt fordøyelige

Den fullstendige avsmaken på Hillary Clinton er en viktig forklaring til at mange evangeliske kristne kan svelge Donald Trump. Men appetitten varierer sterkt.

«Hitlery Clinton». Det var navnet forfatteren og radioverten Erix Metaxas brukte om den demokratiske presidentkandidateni en Twitter-melding i mai. Koblingen til den Nazi-Tysklands fører er utvilsomt kraftfull når den kommer fra nettopp Metaxas. Han er blitt en av de mest markante evangeliske stemmene i den amerikanske offentligheten de siste årene. Særlig er han blitt kjent for sin biografi om den tyske presten Dietrich Bonhoeffer, som han for øvrig ble intervjuet om i Dagen da den ble lansert på norsk i fjor. Kampen mot nazismen kom til å koste Bonhoeffer livet. Et eksemplar av biografien overrakte Metaxas personlig til president Barack Obama foran rundt 3.000 tilhørere som hørte forfatteren tale under Den nasjonale bønnefrokosten i 2012.

Ingen tillit

Som en urban intellektuell fra New York samsvarer Metaxas dårlig med stereotypien av en typisk Donald Trump-supporter. Da trekker fordommene oss lenger vest og sør i landet, ned i sosialt sjikt og utdanningsnivå - og til sinte, hvite, middelaldrende mennesker som ikke leser bøker og langt mindre skriver dem.

Riktignok mener Metaxas at Trumps kandidatur er et symptom på en moral- og troskrise i USA, men samtidig tror han Trump kan være nasjonens eneste håp for å finne tilbake til sine dypeste verdier.

Frykten som forbindes med utsiktene til at Hillary Clinton skal flytte inn i Det hvite hus igjen, denne gangen for selv å besitte verdens mektigste posisjon, er likevel mer utbredt enn fordommene lett får oss til å tro. Motstanden mot Clinton baserer seg ikke bare på en sterk politisk uenighet, men også en dyp mistro til hennes motiver og redelighet. Mange konservative kritikere betrakter henne som maktsyk og uærlig.

«Dere får to til prisen av en», sa ektemannen Bill under sin første presidentkampanjen i 1992. En slik avtale var ikke alle like interessert i, for å si det forsiktig. På sarkastisk vis ble betraktninger om det egentlige maktforholdet oppsummert på et klistremerke som ble solgt mens ekteparet bodde i Det hvite hus på 1990-tallet: «Avsett president Clinton - og ektemannen hennes også».

Frykter videreføring

Den liberale politiske verdiprofilen til Hillary Clinton bidrar likevel å gjøre den konservative motstanden mot henne ekstra massiv. For mange evangelisk kristne amerikanere er vern om det ufødte liv og religionsfriheten, særlig der religiøs overbevisning kommer i konflikt med interessene til seksuelle minoriteter, de virkelige kampsakene i vår tid. Her ser de intet håp om at Clinton vil endre kursen til Barack Obama, men tvert imot føre linjen hans videre.

Da er det aller viktigste hva som skjer med høyesterett. Dette kollegiet med ni medlemmer, som i utgangspunktet sitter på livstid, har en svært viktig rolle i det amerikanske samfunnet. Det var en dom i høyesterett som i 1973 slo fast at abort var en grunnlovsfestet rettighet. I 2015 avgjorde den samme domstolen at samkjønnede par hadde en grunnlovsfestet rett til å inngå ekteskap. Barack Obama har selv endret standpunkt i denne saken i løpet av sin presidentperiode.

LES:Sørger over ny homolov

Mektig høyestrett

I mange følsomme verdispørsmål har høyesterett vært delt i fem mot fire. I februar døde Antonin Scalia, som var de konservatives tungvekter blant dommerne. Flere av de andre dommerne er godt oppi årene. Ideologisk konservative amerikanere frykter at Clinton vil sørge for å få utnevnt liberale dommere som i all overskuelig framtid vil gjøre det umulig å omgjøre gamle eller stoppe nye ødeleggende avgjørelser fra landets høyeste domstol.

LES:– Religionsfriheten i USA står på spill

Flere kommentatorer har ment at Donald Trumps smarteste manøver under presidentkampen overfor konservative kristne, fant sted da han i mai presenterte en liste med elleve kandidater til høyesterett. Disse hadde en verdiprofil som betrygget en hel del bekymrede velgere med republikanske sympatier.

«Moralsk godt»

Den norskættede teologiprofessoren Wayne Grudem er en av dem som ikke minst på bakgrunn av Trumps signaler om kandidater til høyesterett, har valgt å gå ut med støtte ham. Grudem har skrevet en rekke bøker, blant annet mursteinen «Politics According to the Bible» der han argumenterer for at grunntrekkende i konservativ republikansk ideologi samsvarer best med bibelsk tenkning.

Noen av vennene til Grudem har fortalt ham at de ikke kan stemme på Trump med god samvittighet. De begrunner dette med at når man står overfor to onder, vil det moralsk riktige være å ikke velge noen av dem.

«Som professor som har undervist i kristen etikk i 39 år, mener jeg analysen deres er feil. Nå når Trump har vunnet den republikanske nominasjonen, mener jeg det å stemme for Trump er et moralsk godt valg», skriver Grudem i en artikkel som erpublisert på nettstedet townhall.com.

Grudem talte selv imot Trump på en pastorkonferanse i februar, men konkluderer nå med at han er en «god kandidat med brister». Selv om professoren mener at Trump er «egoistisk, bombastisk og taktløs», ser han ikke at dette i seg selv diskvalifiserer ham i det kommende valget. Noen av anklagene mot Trump er ifølge Grudem urettmessige, og han mener Trump tross alt har en bedre karakter enn Clinton. Politisk tror Grudem kursen til Trump vil være mye mer gagnlig for USA enn den konkurrenten står for.

Krever unnskyldning

Kommentatoren Jonathan Merritt undrer seg over at mange dypt troende amerikanere er så overbærende med Trump. Han mener de skylder Bill Clinton en unnskyldning. «Konservative evangelikale var uvillige til å tilgi en demokrat som ba om det. Men de har gitt det gratis til en republikaner som ikke ønsker det»,skriver Merritt i The Atlantic. Merritt mener Trump kolliderer med evangelisk etikk på måter som ville drept Clintons politisk for to tiår siden. Skribenten ser dette som et signal om at evangeliske kristne mister egentlig makt og innflytelse - og er villige til å oppgi troverdigheten sin for å få makt.

Flere konservative kristne skribenter har uttrykt store betenkeligheter med Trumps kandidatur. En av dem er journalisten Rod Dreher i The American Conservative. Han omtaler Eric Metaxas som en god venn, men har vanskelig for å forstå at han ikke har flere reservasjoner mot å støtte Trump.

«Jeg kan forstå kristne som stemmer for Trump i frykt, skjelven og desperasjon, men jeg kan ikke forstå at de er entusiastiske»,skriver Dreher.

Han er selv sterkt imot Clinton, men undres på om kristne overdriver farene ved Clinton som president - og undervurderer farene ved Trump.

Hykleri

Tilsvarende ambivalens uttrykker redaktørene i Christian Post, som er et av USAs største kristne medier. De mener det er umulig å støtte Clinton, men har også kvaler med å støtte Trump. De savner både moralsk integritet og kompetanse hos den republikanske kandidaten.I en lederartikkel skriver de at ureservert kristen støtte til Trump bare vil styrke stereotypien av evangeliske kristne som hyklere.

«Med mindre noe uforutsett skjer, vil den neste lederen som besitter det høyeste embetet i landet være Hillary Clinton eller Donald Trump. Gud hjelpe oss».