Den norske kirkes Midt-Østenfokus

Representanter fra Mellomkirkelig Råd og Den norske kirke (Dnk) uttalte seg i Dagen 13.2. Noe nytt fokus på Midt-Østenkonflikten er det ikke lett å få øye på. «...advare mot politikk som bygger opp til sivilisasjonskonflikt mellom Vesten og det muslimske Midt-Østen, og legge press på politikere for å få en fredelig løsning av konflikten.»

Hvem er det som skal advares? Er det Israel? Eller er det de muslimsk-arabiske stater? Det opplyses ikke om hva fokusforandring faktisk er. Gjelder det den årelange kritikken av Israel som okkupasjonsmakt? Eller palestinaaraberne som sender hundrevis av raketter mot Israel hver uke? Dnk`s representanter må nå lære forskjellen på de to typer «okkupasjoner»! Det er underlig å oppleve at biskop Ernst Baasland ikke kan skjule sin forakt for «de døde stener» i dalen.

Arabernes talsmann i FN, Jamal Husseini, uttalte den 24.11.1947: «Den foreslåtte delingslinjen skal ikke bli annet enn en linje av ild og blod.» Gen.sekr. i FN, Trygve Lie uttalte senere: «...all terror og vold skyldes det arabiske grunnstandpunkt.» Araberne har gang på gang bekreftet at Israel skal utslettes. PLO`charteret er uendret. 29 paragrafer omhandler utslettelse av Israel. Bare å nevne «fredelig løsning» av konflikten viser en utrolig naivitet. To momenter til forståelse er profetiene og faktiske historiekunnskaper!

Biskop Baaslands antydning om «apartheid-tendenser i Israel» er usaklig. Gjennom en del måneder er det avfyrt 4.000 raketter fra Gaza mot Israel. Han nevner «ulike pass og forskjellige veier». Dette er til stor frustrasjon for palestinerne, sier Baasland.

Jeg må gjøre biskopen oppmerksom på at det finnes ikke palestinere, hvis vi skal være historisk korrekt. Og det bør vi være. De er enten arabere, eller i noe grad palestina-arabere. «Palestiner» går til nød an. Problemet er likevel ikke løst. Det har aldri eksistert noe Palestina. «Palestina» var et landområde uten grenser og uten administrasjoner. «Palestiner» ble først brukt om jøder. Inntil 1967 hatet arabere å bli kalt for palestinere. Den radikale endringen av «palestinerbegrepet» kom med Arafat, og var en del av hans plan om å stjele Israels historie. Jeg kan ikke gå inn på det her og nå.

Hva sier biskopen til at det går hovedveier i muslimske land som er skiltet «ikke er for vantro», underforstått: ikke for biskop Baasland, og meg heller.

Ja, biskopen har rett i, men fokuset er som det har vært før, at «...det er vår plikt å besøke andre steder, som er både historisk og religiøst viktige». Det er verdt å merke seg at det ligger en automatisk sharia-dødsdom over Baasland, hvis han kommer inn på «hellig» område i Mekka.

Baasland vil besøke hellige steder. Muslimene har gjort grundige ødeleggelser på Tempelhøyden. Det er kjørt bort tusenvis av lass med særdeles viktig historisk, arkeologisk materiale fra utgravingen under Tempelhøyden. Muren mot sør har begynt å bule seg ut. Tyngden over er formidabel.

Under Tempelplassen er det nå bygget moske som rommer tusener. JHVH, Fedrenes Gud, er historiens Herre. Vi får se hva som skjer.

For øvrig har jeg vært i både Nablus, Sjekem og Hebron. Men aldri har jeg hørt at noen representanter fra Dnk har nevnt de grusomme massakrene på jødene i Hebron i 1929. Intervjuet i Dagen Magazinet bærer tydelige spor av at kilden for dette Midt-Østenfokuset er kvalifisert ensidig. En rekke hellige steder for jødene er vandalisert av muslimer. Undres om Baasland vet det? Om svaret er ja, hvorfor tier han så?

Olav Andreas Dovland,

cand. theol.