Dårlig nytt for iranske konvertitter

Faren for at konvertitter vil bli henrettet i Iran har økt dramatisk. Vokterrådet har godkjent en lenge fryktet endring i straffeloven. - Norge må slutte å returnere konvertitter, sier iransk menneskerettighetsforkjemper.

På fiffig vis har Iran økt adgangen til å dømme konvertitter til døden.

Det iranske parlamentet har i flere år arbeidet med en revisjon av straffeloven. Utkastet til ny lov inkluderte dødsstraff for konvertitter. Å skrive dødsstraff inn i straffeloven ville bety en dramatisk innskjerping av forbudet mot konvertering. Forslaget vakte derfor massive internasjonale protester.

LES OGSÅ:Fakkeltog for forfulgte kristneBeskytter homofile mer enn forfulgte kristne
Da det iranske vokterrådet nylig gav sin endelige godkjenning av den nye straffeloven, var ordlyden om dødsstraff tilsynelatende fjernet. I stedet var det skrevet inn en henvisning til Grunnlovens paragraf 167, som igjen viser til Sharialovens Hudoud-regler som krever dødsstraff for flere forbrytelser - deriblant konvertering.

- Dette er i praksis det samme. Det er en diskret måte å gjøre dødsstraff for konvertitter mer tilgjengelig, sier Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights og prisbelønnet hjerneforsker.

- Det er et prinsipp i Iran at all straff skal skje med henvisning til en lov. Så lenge dødsstraff bare ble foreskrevet av Sharialoven, men ikke i iransk sekulær lov, begrenset dette adgangen til å idømme dødsstraff, forklarer han.

Amiry-Moghaddam har de siste dagene vært i tett kontakt med jurister i Iran for å få på det rene hva som sto i den endelige lovteksten.

Svært alvorlig

Lovendringen kan få dramatiske følger for pastor Youssef Naderkhani som har hatt en dødsdom hengende over seg siden 2010, og for hele den iranske undergrunnskirken. Den er også dårlig nytt for iranske konvertitter i Norge som frykter tvangsretur til hjemlandet.
Amiry-Moghaddam beskriver lovendringen som meget alvorlig. Han mener det må få umiddelbare konsekvenser for norsk asylpolitikk:

- Med den siste endringen i straffeloven er det uforsvarlig å returnere iranere som har stått frem og sagt at de har konvertert. Norske myndigheter er nødt til å ta hensyn til disse endringene, sier han og tilføyer at risikoen ved retur også er stor for politiske flyktninger:

- Samme hvor i verden du har krenket regimet, kan du straffes for det etter iransk lov.

Utenforland

KrF krever at Norges asylpolitikk må tilpasses Irans nye lover.

- Det er nå et dokumentert faktum at alle konvertitter med sikkerhet blir henrettet i Iran. Da må det være klinkende klart at vi ikke kan sende de tilbake, sier Geir Jørgen Bekkevold, stortingsrepresentant for KrF.

Han mener Norge svekker sitt internasjonale omdømme når konvertitter blir returnert til forfølgelse i Iran.

- Tidligere har norsk utlendingsforvaltning forfektet at så lenge konvertitten holder sin tro som en privat sak, så vil vedkommende være trygg ved retur.

- Andre asylsøkere blir mistenkt for å ha endret tro kun for å komme inn i landet. Slike vurderinger kan vi ikke ta sjansen på lenger, mener Bekkevold.
Bekkevold slår fast at slik praksis må opphøre.

Overvåker

Fungerende UDI-direktør ved asylavdelingen Tone Loge Tveter sier de overvåker situasjonen i Iran nøye.

- Om situasjonen har endret seg, noe vi jobber for å få en bekreftelse på, så vil det tas med i vurderingen i hver enkelt sak. Vi vil ikke sende noen tilbake til land hvor de blir forfulgt, sier Loge Tveter. DAGEN

Religion ingen privat sak

Iranske myndigheter har de siste årene ført en intens kampanje mot kristne. Organisasjonen Christian Solidarity Worldwide melte i en rapport i fjor høst at over 300 kristne var blitt arrestert over hele landet det siste året. Etter at rapporten ble offentliggjort har det skjedd mange flere arrestasjoner.

Amiry-Moghaddam ser innskjerpingen av dødsstraff i sammenheng med myndighetenes offensiv mot konvertitter:

- Myndighetene har uttrykt sterk bekymring for at så mange vender ryggen til religionen, sier han og fortsetter:

- Iran er et totalitært regime som bruker islam både som ideologi og som lim for å knytte folket til seg. Religion er ikke lenger en privatsak. Enhver protest mot islam oppfattes som opposisjon mot regimet. Det burde for eksempel være et personlig valg om en kvinne vil bruke hijab, men i Iran handler dette om mye mer enn hår, hud og Gud. Det handler om å lyde eller utfordre myndighetene.

Amiry-Moghaddam tolker den religiøse forfølgelsen som uttrykk for at regimet er hardt presset. Han tror den eskalerende konflikten med USA og Israel om atomvåpen er uttrykk for Irans behov for å skape en ytre fiende for å beholde intern kontroll.

- Regimet kjemper for sin overlevelse. De vet godt at det ikke er USA eller Israel som representerer den største eksistensielle trusselen, men deres egen befolkning. Dagen