Clinton tar oppgjør med Obamas utenrikspolitikk

Hillary Clinton kritiserer president Barack Obama for ikke å ha intervenert i borgerkrigen i Syria.

USAs tidligere førstedame og utenriksminister, som regnes som en mulig presidentkandidat for demokratene i 2016, mener det var en stor tabbe av Obama å ikke væpne de mer moderate og sekulære kreftene blant syriske opprørere i en tidlig fase av krigen.

– Dette etterlot et stort vakuum som jihadistene nå har fylt, sier Clinton i et intervju med tidsskriftetThe Atlantic.

Clinton var selv utenriksminister da opprøret motSyrias president Bashar al-Assad startet våren 2011 og gikk først av i fjor.

Les også:– ISIL skal ikke få danne et kalifat, sier president Barack Obama

– Fantasi

Barack Obama avviser indirekte kritikken fra sin tidligere utenriksminister i et intervju medNew York Times.

– Forestillingen om at ting ville ha vært annerledes dersom vi væpnet opprørerne, har alltid vært ren fantasi, sier han.

Obama viser til at den sekulære opposisjonen mot Assad uansett ville ha vært lett match for Assads veltrente styrker, som støttes av Russland, Iran og Hizbollah.

– Selv nå finner vi det vanskelig å finne, trene og væpne sekulære, syriske opprørere, sier Obama.

Obamas skyld

Republikanerne har lenge kritisert Obama for manglende vilje til å komme de syriske opprørerne til unnsetning og mener presidenten må ta sin del av skylda for at Assad etter tre år med væpnet opprør fortsatt sitter ved makten.

Hillary Clinton slutter seg til kritikken, til tross for at hun som utenriksminister selv nødvendigvis må ha vært sentral i utformingen av politikken hun nå kritiserer.

I intervjuet med The Atlantic tar hun videre et oppgjør med Obamas grunnleggende utenrikspolitiske motto, som er å «ikke gjøre noe dumt».

– Store nasjoner trenger organisatoriske prinsipper, og det å «ikke gjøre noe dumt» er ikke et organisatorisk prinsipp, sier hun.

Netanyahu-støtte

Mens forholdet mellom Obama-administrasjonen og Israels statsminister Benjamin Netanyahu har vært kjølig fra første dag, framstiller Clinton seg som en sterk støttespiller både for Israel og Netanyahu.

Israels siste militæroffensiv motGazastripen, som har kostet nærmere 2.000 palestinere livet, over 1.400 av dem ifølge FN sivile og over 450 av dem barn, har tilsynelatende ikke endret hennes syn.

– Israel gjorde det de måtte gjøre for å svare på rakettene. Israel har rett til å forsvare seg selv. AtHamas har skjult raketter, kommandosentre og tunnelinnganger i sivile områder, gjør det vanskelig for Israel å svare, sier hun i intervjuet.

På spørsmålet om Israel har gjort nok for å unngå tap av sivile liv, medgir hun at det kan ha blitt begått feil men fastholder at Hamas bærer det endelige ansvaret.

Mangler vilje

Også Obama har ved gjentatte anledninger understreket Israels rett til selvforsvar, men har samtidig kritisert den israelske blokaden av Gazastripen.

I intervjuet med New York Times stiller han spørsmål ved Netanyahus vilje til å inngå en fredsavtale med palestinerne.

– Netanyahu har langt større oppslutning på meningsmålingene enn jeg har, og krigen i Gaza har økt oppslutningen ytterligere. Siden han ikke opplever noe press fra sine egne, er det lite som tyder på at han vil inngå vanskelige kompromisser, som blant annet å gå løs på bosetterne, sier Obama.