Brunt grums på venstresiden

Jødehatet som fremtrer på ytterste venstre fløy i det politiske landskapet er minst like farlig som nynazismen, skriver redaktør Vebjørn K. Selbekk.

I debatten om antisemittismen nye fremvekst rettes det skarpeste søkelyset oftest mot de høyreekstreme miljøene. Det er vel og bra. Nynazistiske tendenser må overvåkes og bekjempes overalt hvor de dukker opp.

Men vi våger likevel den påstanden at det jødehatet som fremtrer på ytterste venstre fløy i det politiske landskapet er minst like farlig. Historien har mange klare bevis på hvordan ulike ekstremideologier møter hverandre i et felles hat mot jødene.

Den dansk-norske forskeren og forfatteren Judith Vogt har i sin bok "Som sort så rød" til og med bevist hvordan Sovjet-kommunistene resirkulerte og omarbeidet antisemittiske karikaturer fra naziblader som Der Stürmer og brukte dem i sine egne publikasjoner.

Stort bedre stilt er det tydeligvis ikke i de mikroskopiske fortsatt Moskva-tro miljøene i Norge. Restene av det en gang betydelige Norges Kommunistiske Parti utgir ukeavisen Friheten. Det er eneste norske avis som har trykket den ondskapsfulle vandrehistorien om at 4000 jøder ikke møtte på jobb i World Trade Center 11. september i fjor fordi Israel angivelig visste om den forestående aksjonen og hadde advart dem. Historien har gått sin seiersgang på muslimske og nazistiske Internettsider og fant altså til slutt veien til Norge ved hjelp av kommunistavisen Friheten. At opprinnelsen til denne konspirasjonsteorien kan spores tilbake til den amerikanske høyreekstremisten David Duke, var ikke nok til å hindre kommunistavisen i å trykke de løgnaktige påstandene. Når jøder skal rammes, kan tydeligvis alle kildekritiske alarmklokker slås av med god samvittighet.

Det er karakteristisk for det nye venstreorienterte jødehatet at ideologisk bestemt avsky overfor USA og Israel blandes sammen med gamle antisemittiske løgner og vulgærpropaganda mot jødisk religion.

Et av de ferskeste og groveste eksemplene på denne typen giftspredning er kronikken "Kven drap Jesus?" som stod på trykk i Klassekampen for to uker siden. Her argumenterer skribenten Hans Olav Brendberg hardnakket for at det var jødene som drepte Jesus. "D et er tull" å påstå noe annet, hevder han.
Brendberg fortsetter med å ramse opp vulgære påstander om jødisk tro og religion, påstander som tidligere i historien har blitt brukt som unnskyldning for å angripe og ta livet av jøder. Han hevder for eksempel at den mosaiske troen pålegger en god jøde å mumle frem en forbannelse hver gang han passerer et kristent gravsted.

Mot slutten av sin artikkel avfyrer Brendberg det kraftigste skytset mot jødene. Han kritiserer "kristne sionister" for å støtte den israelske bosettingspolitikken på Vestbredden og fortsetter:

"Det utvalde folket praktiserar ein Kong Midas-politikk, der alt dei tek i blir jødisk. Dette skjer med støtte frå store delar av det kristne Noreg, som ikkje ser ut til å leggja merke til lukta når hjartevenene kokar frelsaren deira i avføring."

Jøder har opp gjennom historien blitt beskyldt for de mest vanvittige handlinger. Det er satt ut rykter om at de dreper kristne småbarn for å bruke blodet deres i det usyrede påskebrødet. Jødene har blitt beskyldt for å forgifte brønner. Til og med Svartedauen fikk de skylden for, hvordan de nå skulle ha klart det.

Klassekampens bidrag til denne eksotiske, men for jødene ofte dødelige, listen over påstått jødisk barbari er beskyldningen om at jødene koker Jesus i avføring.

Så god fantasi har neppe de norske nynazistene...