«Brødre» styrer mot felles fremtid

For hundre år siden skilte de lag. 
Nå vurderer Pinsebevegelsen og De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) å slå seg sammen.

I en felles pressemelding skriver representanter fra de to bevegelsene at de oppfatter at tiden er moden for å sette seg et mål om å arbeide mot en felles fremtid. Det begrunnes med sammenfallende tro, interesser og målsetninger.

Lite som skiller

De frie venner erPinsebevegelsens «lillebror», men er likevel eldre enn pinsebevegelsen. De to bevegelsene har en felles historie fra 1907-1912. Da skilte Erik Andersen Nordquelle ogThomas Barratt lag. Sistnevnte etablerte etter hvert Pinsebevegelsen.

I en uttalelse fra dialogforum mellom de to bevegelsene står det at splittelsen i større grad skyldtes sterke personligheter enn betydelige teologiske forskjeller. Det hører med til historien at det tidvis har vært spenninger og konkurranseforhold lokalt og nasjonalt mellom de to som ikke har vært av det gode.

Nylig møttes representanter fraLederrådet i Pinsebevegelsen og fra Misjons- og hjemmeutvalget iDFEF for å samtale om en felles fremtid. Bakgrunnen var at et utvalg for to år siden konkluderte med at det er lite som skiller dem. Begge er pinsebevegelser, og det er like stor forskjell mellom menigheter innad i Pinsebevegelsen som det er mellom Pinsebevegelsen og DFEF.

– Kan du utdype det?

– Vi har et omsorgsutvalg, det samme har de. Vi har et misjonsarbeid og en avis. Det samme har de. Begge bevegelsene har ansatte nasjonalt. I første omgang dreier det seg om samarbeid og om å se på en effektiv benyttelse av de ressursene som fins.

– Kan bety fusjon

Kristoffersen sier at de først må begynne å ha relasjoner med hverandre på ulike plan, i form av ledersamlinger, pastorsamlinger og regionarbeid. I Mandal har to menigheter fra de to bevegelsene allerede slått seg sammen og dannet Familiekirken. Det skjedde uavhengig av det som nå skjer nasjonalt.

– Men det er ikke sammenslåing av menigheter samtalene handler om. De vil fortsatt være selvstendige, understreker han.

– Blir det en fusjon mellom Pinsebevegelsen og DFEF?

– Vi har startet de nødvendige prosessene og arbeider mot en felles framtid. Det kan bety en fusjon, men jeg vil ikke begynne i den enden, sier Kristoffersen.

Pinsebevegelsen må anses som en «storebror» med 336 menigheter, mens DFEF med sine 66 menigheter er «lillebror».

– En del frie venner er redde for å bli slukt inn i Pinsebevegelsen. Det gjelder kanskje mest de eldre, tror han.

Vil ikke spå

Haldor Aasebø, leder for Misjons- og hjemmeutvalget, opplever at spenningene mellom de to bevegelsene på menighetsnivå er mye mindre nå enn for rundt 20 år siden.

Han snakker om to bevegelser som nærmer seg hverandre. Hvor nære de kommer til å bli, er avhengig av prosessen, sier han.

Aasebø vil ikke forskuttere noe i respekt for prosessen som pågår, men opplyser at de vil snakke med folk på grasrotnivå for å få råd om hva de bør gjøre.

Aasebø vil ikke spå noen fusjon, men sier han ikke blir sjokkert om det blir resultatet på sikt.

– Vi opplever og tror at vi har et oppdrag om å utbre evangeliet mer effektivt i Norge og i resten av verden. Hvis vi ser at vi får større effekt ved å fusjonere, så tror jeg at vi kommer til å gjøre det som skal til.

– Kjenner hverandre godt

Roy Wareberg, eldste iFløenkirken i Bergen, synes ikke det er unaturlig at de to bevegelsene finner sammen.

– Alle menighetene er selvstendige. Sånn sett har det ingen umiddelbar effekt for dem. Det viktigste er vel hvordan man kan samarbeide sentralt om for eksempel menighetsplanting, misjon, forsikring og holdninger til overgrep og maktmisbruk, mener han.

Han viser til at DFEF, i samarbeid med Intro, driver bibelskolen LEV i Drammen. Selv har han talt på Pinsebevegelsen sin årlige ledersamling på Led. I tillegg har ledere fra Pinsebevegelsen vært talere og inspiratorer på ledersamlinger i regi av DFEF.

– Vi kjenner hverandre godt, understreker han.