Britiske jøder søker tysk statsborgerskap

Flere enn 400 britiske jøder har kontaktet den tyske ambassaden i London med spørsmål om statsborgerskap etter Brexit.

Bare timer etter at britene stemte for utmelding avEU bestemte den britisk-jødiske forfatteren Thomas Harding seg for å bli tysk statsborger. Til avisen New York Times uttalte han at han følte seg virkelig frustrert og at han hadde mistet noe.

Omlag 100 personer har så langt faktisk søkt om tysk statsborgerskap etter at resultatet av folkeavstemningen var klart, ifølge London-baserte Jewish News.

De grunngir søknaden sin med en tysk lov fra 1949 som sier at mennesker som ble bortvist med tvang, enten av religiøse, politiske eller etniske årsaker under andre verdenskrig, kan søke om å få tilbake statsborgerskapet. Det gjelder også samtlige av deres etterkommere.

Forståelig reaksjon

Sergio Dellapergola er professor emeritus ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem og ekspert i jødisk demografi og migrasjon. Han sier til Kristeligt Dagblad at det er forståelig at jødene forlater de britiske øyer til fordel for et hjem i hjertet av Europa, selv om det er mer antisemittisme i Tyskland enn i Storbritannia.

– Brexit er ikke godt nytt for jødene, sier han og viser til at hele tanken med EU var å skape et stort, felles marked med fordeler for samtlige medlemsland.

Han legger til at jødene har spesialisert seg i høyere utdanning, handel og lignende yrker. I et moderne samfunn fungerer disse yrkene langt bedre i et stort, flernasjonalt samfunn enn i et lite marked, som Storbritannia kan bli etter Brexit.

Noe helt nytt

Michael Newman, generalsekretær i Association of Jewish Refugees (AJR) i London, sier til New York Times at han i organisasjonens 75-årige historie aldri har hørt om jøder som ønsker å søke tysk statsborgerskap.

Han har selv vurdert å søke nytt statsborgerskap, men har foreløpig ikke gjort det. Den vurderingen har også den britiskfødte rabbineren, dr. Walter Rothschild, gjort.

Han er født i Bradford og har siden 1998 betjent jødiske samfunn i Tyskland og Østerrike. I et innlegg på hjemmesiden til den jødiske flyktningorganisasjonen, skriver han at både han og hans familie seriøst har vurdert om tiden nå er inne for å søke om tysk statsborgerskap.

Han legger til at en slik søknad i tilfelle vil være basert på det ironiske faktum at hans avdøde far ble utsendt fra Tyskland som flyktning i 1939 og ble senere naturalisert som immigrant i Storbritannia.

– Hele stemningen i verden er i endring og hverken flyktninger eller immigranter er tolerert på samme måte som de en gang var. Det sier egentlig ikke så mye, men ingen kan si noe om hva slags liv våre barn og barnebarn vil få og hvilke dokumenter som vil bli de beste for dem å ha.

Rabbineren legger til at det ikke finnes noen garanti for at forholdene ikke kan endre seg etter hvert og at den ene generasjonens fiende kan bli den neste generasjonens venn, og omvendt.

– Det er en sammenheng ­mellom takknemlighet, lojalitet, patriotisme, nasjonalisme og fremmedfrykt, skriver Rothschild.

Det kommer flere

Professor Dellapergola peker på at Tyskland har vært sjenerøse i forhold til å ta imot immigranter og han tror at man vil se en økning i tallet på jøder som ønsker å flytte fra Storbritannia til Tyskland.

I dag bor det omlag 300.000 ­jøder på de britiske øyer.