Bråstopp for kristne julefrimerker

Norske julefrimerker har gjennom 
årene hatt flere innslag av kristelige motiver 
– men i USA ser det nå verre ut.

Det står strid på mange områder i USA om kristne symboler i det offentlige rom. Etter årtier med kristne motiver på julefrimerkene, er disse borte i år, for først gang på svært lenge.

Kirker og julesanger

I Norge var 1982 det første året da Postverket – som det den gang het – utga noe de selv kalte julefrimerker. Siden har det kommet egne frimerker hvert år med motiver som skulle sette folket i den riktige stemning når det skulle hilses «God jul & Godt nyttår!»

Med glassmalerier fra Nidarosdomen (1986), bilder av Mangen kapell og Stamnes kirke (1993), noter til julesangeneGlade jul ogDeilig er den himmel blå (1998), altertavler fra kirkene i Ski og Hamarøy (2000) og De hellige tre konger i Anne Kristin Hagesæthers utførelse i 2007, kan det vises til en god del kristenartede motiver.

Vi kan strekke oss til å ta med 1981 i oversikten, for i november det året slår Posten virkelig til – uten å kalle det julefrimerker. I passe tid for julekort og -brev dukker likevel de hellige tre konger opp, sammen med avbildning av bryllupet i Kana ogTilbedelsen av Kristusbarnet, alt sammen motiver hentet fra en billedvev fra 1600-tallet.

Så tydelige kristne motiver har det vært færre av på norske frimerker siden, selv om det har florert med bilder av kirker både til advent og helt andre deler av året.

Slutt i USA

Den som har savnet kristne frimerkemotiver i Norge, i eller utenfor høytidene, kunne kanskje ha hentet trøst i brev fra onkel i Amerika. Men ikke i 2015.

I USA vedtok det føderale postverket i år for første gang på lang tid at det ikke skulle være kristne motiver på frimerkene som utgis til den mest feirede kristne høytiden.

Derfor får de færreste amerikanere i år julepost med frimerker som har motiver som Jesus-barnet i krybben, Jesu mor med barnet eller engler. Det de var vel vant med før, er nå bannlyst.

Heller ikke andre religiøse grupper har fått frimerker tilpasset sine store høytider, så det er en viss likestilling. Det demper likevel ikke protestene.

Lang tradisjon

USAs postverk har trykket spesielle frimerker til ulike religiøse høytider, ikke bare til jul, i 45 av de siste 50 åra. Blant motivene har man kunnet se jomfru Maria, engler, de tre vise menn, julekrybber, David-stjernen og juletrær med kristne symboler. I år er det ikke noe slikt å oppdrive.

Derimot kan man smykke sin julepost med Baltus fra Knøttene – i og for seg en kristen stemme i det flerkulturelle USA. Knøttenes skaper, Charles M. Schulz, la ikke noe imellom, men slo til med rene bibelsitater i sine seriestriper.

Kanskje er ikke årets serie av merker –A Charlie Brown Christmas – i så måte den verste. Egne bøker som oppsummerer den kristne livsanskuelsen hos Knøttenes skaper er bokenThe Gospel according to Peanuts (Evangeliet ifølge Knøttene).

I mangel av mer kristne motiver, kunne derfor kristne amerikanere kommer adskillig verre ut. Men det protesteres likevel – for de vise menn og krybben i stallen er rensket vekk. Til og med juletreet er fjernet.

Avgjørelsen om å gjøre julefrimerkene trosfrie ble tatt av en egen og ganske ukjent komite,Borgernes Rådgivningskomite for Frimerker. Ti av de tolv medlemmene der skal være utpekt av den sittende presidenten. Den består blant andre av en graffiti-artist, en tidligere grafisk formgiver fra musikkmagasinet Rolling Stone, en svømmer, en afrikansk-amerikansk historiker, en antikvitetshandler samt en politisk oppnevnt representant for Utdanningsdepartmentet – men ingen teolog, pastor, rabbi eller imam.

– Symptom

– Dette er bare ett symptom på et mye bredere anlagt forsøk på å rense det offentlige rom for religion, sier Matt Sharp ifølge nettstedet tpnn.com. Han er juridisk rådgiver forAlliance Defending Freedom, en frivillig organisasjon som fører saker opp mot grunnlovens trosfrihetsparagraf.

– Nå kan de ikke framstille noe annet enn snømannen Frosty eller andre figurer uten forbindelse til noe religiøst, sier Sharp.

Han ser saken i sammenheng med at sterke krefter ønsker å fjerne kristne symboler og monumenter fra offentlig sted.