Bondevik sa nei til rød-gul regjering

Etter valgnederlaget i 2001 ringte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til Kjell Magne Bondevik med invitasjon til en Ap/KrF-regjering. Bondevik takket nei.

Avgjørelsen tok Kjell Magne Bondevik uten å rådføre seg med noen andre i KrF-ledelsen. Han mente at KrF ikke var moden for oppgaven. I selvbiografien «Et liv i spenning» som lanseres tirsdag skriver Bondevik at «vi trengte mer tid», skriver Vårt Land.Statsminister Jens Stoltenberg bekrefter utspillet
overfor Dagsavisen.

Viktig for historien
? Formålet med samtalen var å unngå at vi fikk en høyredominert regjering som ville velge skattelette fremfor velferd og fellesskap. Historien har vist at det var riktig å gjøre så mye som mulig for å hindre at sentrum gikk til høyre i stedet for å samarbeide til venstre, sier Stoltenberg.

Han legger til at for historiens skyld var det «viktig at KrF ikke kunne si at partiet var tvunget til å samarbeide med Høyre og Venstre på Frps nåde».

? Krypende Høyre
Når Bondevik til slutt ble sjef for en regjering med Høyre, Venstre og KrF ? Bondevik 2-regjeringen ? så var det etter mange krumspring, ifølge Bondevik.

I kapitelet «Kronglete vei til regjeringskvartalet» forteller Bondevik at forhandlingene startet med at han hadde et halvhjertet forhold til det hele, og at avstanden til Høyre var stor.

Etter en stund strandet forhandlingene fordi Høyre ville ha statsministeren, mot KrFs og Venstres vilje. Bondevik var da klar for å trekke seg, og Høyre fikk valget mellom statsministeren og finansministeren. Det valget ville ikke Høyre ta, og Bondevik siktet seg inn på en plass i Stortingets presidentskap.

Men et internt oppgjør i Høyre ville det annerledes, og Høyre kom tilbake til forhandlingsbordet på en måte som Bondevik i boken beskriver som «krypende».

Irak-krisen
I et annet kapittel som NRK har fått tilgang til, kommer det fram at Bondevik var fast bestemt på å gå av som statsminister dersom ikke regjeringen støttet hans holdning til Irak-krisen. I boken skriver Bondevik at vinteren 2003 fremsto en krig i Irak som mer og mer meningsløs for ham.

Trusselen om å gå av ble satt fram før regjeringen bestemte seg for hva som skulle bli utfallet dersom USA valgte å gå til krig mot Irak.

Budsjett-krangel
Bondevik avslører også at eksstatsråd Victor D. Norman truet med en protokolltilførsel i protest mot «uansvarlig bruk av oljepenger» under et budsjettmøte i 2003. Ifølge Aftenposten leverte Bondevik like etterpå en lapp til Høyres leder Jan Petersen der det sto: «Victors såkalte protokolltilførsel er jo i realiteten en avskjedssøknad». Petersen skal da ha anmodet Norman om å gi den status som en slags muntlig advarsel.

? Det var nødvendig å si ifra. Om det hadde noen effekt, vet jeg ikke, men budsjettet ble strammere, sier Norman til Aftenposten.

I boken bekrefter Bondevik også at Norman ønsket å gå ut av regjeringen langt tidligere enn han gjorde ? i mars 2004. Allerede 17. november året før ? da det stormet som verst rundt både piano og representasjonsutgifter, ønsket Norman å forlate regjeringen. Men både Petersen og Bondevik rådet ham fra det, fordi det ville ødelegge mye for regjeringen, gi Hagen en «ufortjent seier» og gi inntrykk av at Norman ikke tålte presset, skriver Aftenposten.

Kona "hatet" KrF
Et kapittel er viet samlivet med kona Bjørg, som ifølge Dagbladet mislikte KrF.
Avisen siterer fra en tale Bjørg holdt til KrFs landsstyre i november i fjor, etter at Bondevik var gått ut av politikken. Her sier hun at mannen har hatt et kjærlighetsforhold til partiet.

? Mitt forhold kan, i hvert fall i visse perioder, nesten betegnes som et hatforhold, eller kanskje sjalusiforhold er et riktigere begrep, sa Bjørg da.

(©NTB)