Bombetrusler stanser ikke Nigerias kristne

Utenfor Ecwa kirke i Nigerias hovedstad Abuja overvåker militære og sikkerhetsvakter en fullstappet gudstjeneste. Inne i kirken roper mennesker til Gud for de mer enn 200 jentene som fortsatt er borte.

Det er nå over seks uker siden de 200 jen­te­ne ble bort­ført fra sko­len sin i Chi­bok i nord­re Ni­ge­ria. Ter­ror­or­ga­ni­sa­sjo­nen Boko Haram står bak bort­fø­rin­gen. Fryk­ten for Boko Haram er også grun­nen til at guds­tje­nes­ten i ho­ved­sta­den Abuja over­vå­kes så strengt denne dagen.

Fire tusen krist­ne er sam­let til guds­tje­nes­ten som al­le­re­de klok­ken syv om mor­ge­nen med barne­kor, bøn­ner og salme­sang. Kon­tras­ten er på­fal­len­de mel­lom den glade san­gen og de røffe vei­blok­ke­rin­ge­ne med ob­li­ga­to­risk kropps­kon­trol­le­ring på vei­ene uten­for.

Sto­ler på Gud

Ved kir­ken møter vi Rhoda Sulai. Den krist­ne kvin­nen fin­ner styr­ke hos Gud i de vans­ke­li­ge ti­de­ne lan­det er inne i.

- Jeg veier spørs­må­let om sik­ker­het opp mot min re­la­sjon til Gud. Min sik­ker­het lig­ger i hans hen­der, for­tel­ler hun der vi står uten­for kir­ken. Sik­ker­hets­vak­te­ne står like ved. Kir­ke­ne har økt sik­ker­hets­til­ta­ke­ne etter at vol­den fra Boko Haram har spredt seg i Ni­ge­ria. Mer enn to hund­re per­soner mis­tet livet i for­ri­ge uke.

- Gud kjen­ner min si­tua­sjon. Jeg kom­mer hel­ler hit og er med Kris­tus og mine med­krist­ne enn å være hjem­me alene. Om jeg dør, så skal det være med Kris­tus ved min side. Jeg kom­mer ikke til å svik­te ham, sier Rhoda Sulai som ikke går glipp av søn­dags­bøn­nen tross den over­hen­gen­de faren.

Føler seg trygg

Ved kir­ken tref­fer vi også tret­ten­åri­ge Dor­cas Pat­rick som hver dag ber for de sav­ne­de skole­jen­te­ne.

- De viste en film fra dem, der de bærer svar­te hijab og alle ber om å bli slup­pet fri. De sier at islam er bra for dem. Det gjør meg så lei, det er ikke bra for dem. De er krist­ne, sier Dor­cas.

Hun fryk­ter li­ke­vel ikke at det skal skje igjen, etter­som Ni­ge­ria har fått in­ter­na­sjo­nal hjelp til å finne jen­te­ne. Der­for føler hun seg trygg når hun går til kir­ken.

- Jeg har gått hit hele mitt liv. Før hadde vi ingen sik­ker­hets­til­tak, nå sten­ger de av veien og set­ter bom­be­vak­ter uten­for. Men jeg kjen­ner meg li­ke­vel trygg, for­tel­ler hun.

Grå­ter

De 276 jen­te­ne som ble bort­ført den tra­gis­ke dagen 14. april er fort­satt sav­net. Ter­ro­ris­te­ne kom til høg­sko­len i Chi­bok ikledd mi­li­tær­uni­for­mer og sa til ele­ve­ne: «Vi er her for å redd­de dere. Boko Haram er på vei.» I dag er Chi­bok et stil­le sam­funn.

- Folk grå­ter mye. Vi er alle vel­dig lei oss og pre­get. Dette er den tøf­fes­te tiden noen­sin­ne for oss som bor i Chi­bok, sier Wakil Chi­bok som er opp­vokst i det lille sam­fun­net nord-øst i Ni­ge­ria.

- At de kunne komme hit, dra jen­te­ne inn i kjøre­tøy og dra av gårde med dem… Det kom­mer ikke til å bli lett for mitt folk å sende sine døtre til sko­len igjen, sier han med et sukk.

Vi tref­fes se­ne­re samme etter­mid­dag under pro­tes­ten i ho­ved­sta­den Abuja. Wakil og et hundre­tall andre men­nes­ker sam­les hver dag for å dis­ku­te­re hvor­dan de kan legge ennå mer press på re­gje­rin­gen for å gjøre noe med si­tua­sjo­nen.

Ikke re­li­gion

Kon­flik­ten må ikke bli et spørs­mål om hver­ken po­li­tikk eller re­li­gion, på­pe­ker han.

- Dette er et sam­funn der krist­ne og mus­li­mer er brød­re og søst­re. Om du drar inn po­li­tikk så leker du med deres liv. Drar du inn re­li­gion så mis­for­står du. Boko Haram bryr seg ikke om hvil­ken re­li­gion du til­hø­rer. De tok alle. De bare par­ker­te og tok alle på sko­len, sier Wakil Chi­bok.

Klar­te å flyk­te

Under de­mon­stra­sjo­nen møter vi også en mann i rød trøye, med tårer i øyne­ne. Peter har ak­ku­rat fått vite at hans ku­si­nes barn er blant de kid­nap­pe­de.

- Mitt on­kel­barn var også med, men hun klar­te å rømme. Det skjed­de en time etter at de ble kid­nap­pet, for­tel­ler Peter og tør­ker tårer.

On­kel­bar­net, som heter Fa­ti­ma, klar­te å gripe tak i en tykk gren som hang over veien. Der holdt hun seg fast mens bi­le­ne med klasse­venn­in­ne­ne fort­sat­te inn i nat­ten. Sam­men med et fem­ti­talls andre ung­dom­mer tok Fa­ti­ma seg til­ba­ke til Chi­bok, og for­tal­te hva som hadde hendt. Skole­ka­me­ra­te­ne fort­sat­te til Sami­sa­sko­gen, der det antas at Boko Haram fort­satt hol­der de 200 jen­te­ne.

- Det tøf­fes­te nå er at re­gje­rin­gen ikke gjør noe. Om re­gje­rin­gen var be­visst sitt an­svar så hadde de gjort noe. Hvis de ten­ker å for­hand­le, hvor­for har de da ikke be­gynt? Om de ikke for­hand­ler, hvor­for har ingen mi­li­tær ak­sjo­nen star­tet ennå, spør Peter.

Ikke skole

Pe­ters on­kel­barn Fa­ti­ma ten­ker sta­dig på klasse­venn­in­ne­ne, og tar ofte til tå­re­ne. Tid­li­ge­re ville hun bli lege, men i dag er hun fast be­stemt på å bli ad­vo­kat. Hun vil tale de for­svars­løse og fat­ti­ges sak. Hun vil stå opp for dem som ikke har en stem­me.

- Hun er fer­dig med for­hø­re­ne nå. Men hun får ikke gå til­ba­ke til sko­len om ikke noe dras­tisk hen­der med sik­ker­he­ten. Ingen våger å sende sine barn til sko­len i sta­ten Borno nå, sier Peter.

Fat­tig­dom

Sta­ten Borno, der Sami­sa­sko­gen lig­ger, er et av de fat­tigs­te om­rå­de­ne i Ni­ge­ria. Ma­jo­ri­te­ten av fol­ket lever på under to dol­lar om dagen. Mange har ikke råd til å be­ta­le en års­leie på 30 kro­ner, og i noen byer deler 20 fa­mi­li­er på ett toa­lett.

Hva som nå skjer med de 276 kid­nap­pe­de skole­jen­te­ne er det fort­satt ingen som vet. De antas å være i Sam­bi­sa­sko­gen på gren­sen til Chad, som har vært et til­flukts­sted for Boko Haram. Deres leder, Abu­ba­kar Shekau har sagt i en ut­ta­lel­se at han vil selge jen­te­ne som sla­ver. Fire dager se­ne­re bad grup­pen om å få bytte skole­jen­ter i fengs­le­de med­lem­mer av Boko Haram. Pre­si­dent Good­lu­ck Jo­nat­han sa nei til bytte­han­de­len og har i ste­det tatt i mot hjelp av blant andre USA, Stor­bri­tan­nia, Frank­ri­ke, Iran og Is­rael for å finne de kid­nap­pe­de skole­jen­te­ne.

Vold og frykt

Blant inn­byg­ger­ne i Chi­bok er frust­ra­sjo­nen stor. Nylig ble tolv sol­da­ter fra Boko Haram drept når de kom kjø­ren­de i ko­lon­ne mot byen. Men or­ga­ni­sa­sjo­nen an­gri­per sta­dig. Hjem bren­nes ned og men­nes­ker dre­pes.

- Vi viss­te ikke at Boko Haram var på vei den kvel­den. Mi­li­tæ­ret viss­te det, men ingen kom for å stan­se dem, for­tel­ler Wakil Chi­bok og slår opp­gitt ut med ar­me­ne der vi sit­ter i skyg­gen av et stort tre mel­lom mo­tor­vei­en i Abuja.

Han, og alle de andre vi møtte på guds­tje­nes­ten denne mor­ge­nen, er fast be­stemt på å be hver dag for de for­svun­ne jen­te­ne.

DAGEN