- Bistand er avlat og fører til korrupte regimer

Leder for De kristne, Erik Selle, omtaler norsk bistand som en avlatshandel for å bøte på vår dårlige samvittighet for at vi har det så bra.

- Afri­ka­ne­re tren­ger ikke spe­sial­be­hand­ling. Ves­ten må skif­te ut hard­dis­ken og se Afri­ka med nye øyne. Ideen om at hvite men­nes­ker må gi svar­te men­nes­ker nød­hjelp, tror jeg vi skal glem­me, bort­sett fra ka­ta­strofe­hjel­pen, sier Erik Selle i et in­ter­vju med Kor­sets Seier.

Selle hev­der at da­gens bi­stand for en stor del fører til å holde liv i kor­rup­te re­gi­mer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Oven­fra og ned

- Skal vi slut­te med sam­ar­beid mel­lom nord og sør? spør ge­ne­ral­sek­re­tær i Digni, Jørn Lem­vik, når Dagen rin­ger.

Og han sva­rer selv på spørs­må­let: Ab­so­lutt ikke.

Han mener bi­stand ikke er noe godt ord, fordi det lett sig­na­li­se­rer en oven­fra og ned hold­ning. Det var også en av grun­ne­ne til at de end­ret navn fra Bi­stands­nemn­da til Digni.

I parti­pro­gram­met til De krist­ne står det at Norge bør bruke mer av sin rik­dom til å hjel­pe tren­gen­de i andre deler av ver­den:

«Den tra­di­sjo­nel­le for­stå­el­sen av bi­stand bør imid­ler­tid vike for mer fokus på nors­ke in­ves­te­rin­ger i de ak­tu­el­le om­rå­de­ne. Målet må være å styr­ke in­du­stri og næ­rings­liv i mot­ta­ker­lan­de­ne. De Krist­ne vil der­for gjøre det nors­ke bi­stands­bud­sjet­tet om til et eget uten­lands­bud­sjett, med fokus på in­ves­te­ring i uten­landsk næ­rings­ut­vik­ling».

Naivt

Lem­vik om­ta­ler det som står i pro­gram­met som naivt, og gir føl­gen­de be­grun­nel­se:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Sier man at den ut­vik­lings­sat­sin­gen som skjer via fri­vil­li­ge or­ga­ni­sa­sjo­ner går til kor­rup­te re­gi­mer, har man rett og lett ikke inn­sikt i hva som fore­går i felt. At det skjer kor­rup­sjon er en kjens­gjer­ning - både i Norge og i andre deler av ver­den. Jeg kan ut­ta­le meg om ut­vik­lings­ar­bei­det som fi­nan­sie­res via de fri­vil­li­ge or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne. Det er svært gjen­nom­kon­trol­lert, mener han.

Noe av pro­blem­stil­lin­gen i ut­vik­lings­ar­bei­det er man­gel på sam­ar­beid, iføl­ge Lem­vik.

- FN sys­te­met - stat-til-stat sam­ar­beid og de fri­vil­li­ge or­ga­ni­sa­sjo­ne­nes ar­beid har lett for å leve egne liv. Vi må bli mye flin­ke­re til å sam­ar­bei­de på tvers og vi må finne gode måter å sam­ar­bei­de med næ­rings­li­vet på, sier han.

Vokser sterkt

Hanne Nab­in­tu Her­land, som har bak­grunn fra Kenya, er kri­tisk til norsk bi­stand, men ville ikke brukt ordet «av­lats­han­del».

- Jeg har vokst opp blant ka­tols­ke pres­ter i Afri­ka og har sett hvil­ket ufat­te­lig ar­beid de har gjort med å ut­dan­ne fat­ti­ge.

Hun påker at Afri­ka er et kon­ti­nent som vokser sterkt øko­no­misk, og ser der­for ingen grunn til å synes synd på dem.

- Vi må hel­ler be­hand­le dem som vi be­hand­ler våre egne, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hun gir ek­semp­ler på at bi­stand har bi­dratt til urett­fer­dig­het, blant annet i Tan­za­nia, og til pas­si­vi­tet, fordi man har fått pen­ger opp i hen­de­ne. Blant annet i Kenya er det en in­ter­na­sjo­nal de­batt om man vil fort­set­te å motta bi­stand, fordi den vest­li­ge måten å gjøre det på ska­per ta­pe­re i afri­kansk kul­tur.

Dagen prøv­de ved flere an­led­nin­ger å få tak i Selle i går, mandag, uten å lyk­kes.

Dagen

Les også
- Den reelle oppslutningen er betydelig høyere enn én prosentMeningsmåling