Biskop hyllet for fredsarbeid

Mens den sør-sudanske regjeringen sliter med stengte oljekraner, ble Biskop Paride Taban i går hyllet av FN for sin fredslandsby.

- Denne landsbyen er et eksempel på forsoning, og vil oppmuntre andre lokalsamfunn til å følge en lignende tilnærming, uttalte presidenten for stiftelsen som deler ut FNs Sergio Vieira de Mellos fredspris.

Fredslandsbyen Holy Trinity Peace Village i Kuron-regionen er grunnen til at den romersk-katolske biskopen mottar æren. Den ble etablert i 2005, med mål om å samle sør-sudanere fra ulike stammer og trosretninger som har vært i årelange konflikter. Landsbyen driver blant annet med yrkesskole, helseklinikk, landbruksprosjekter og fredsarbeid.

- Prisen er veldig fortjent, sier Egil Mongstad fra Strømmestiftelsen, som støtter landsbyen.

- Biskopen har en egen evne til å sette ulike grupper sammen, og gjør det ufarlig for dem å snakke med hverandre.

Halvannet år etter at sør-sudanerne feiret sin egen uavhengighet, har landet imidlertid store problemer. De som inntok styrekontorene etter nasjonens fødsel var tidligere soldater som byttet ut kalashnikovene med penn og papir, og det er særlig fiendskapet med Nord-Sudan som tærer på nasjonsbyggingen.

Sjebnefellesskap med Nord-Sudan

- Den manglende tillitten mellom landene har tvunget Sør-Sudan til å stenge de aller fleste oljekranene, sier Sudan-ekspert og seniorforsker ved Christian Michelsen Institute Gunnar Sørbø. Ledningene som brukes til frakt av råstoffet går gjennom Nord-Sudan, og konflikten har satt en stopper for oljeeksporten. De manglende oljeinntektene setter regjeringen i Juba under sterkt press.

- Mesteparten av pengene er forsvunnet, og landet er nå svært bistandsavhengig, uttaler Sørbø. Han mener både Sør- og Nord-Sudan må finne en løsning seg imellom.

- Disse landene lever i et sjebnefellesskap. Jeg forstår det psykologiske ønsket om å løsrive seg fra Nord-Sudan, men landene er avhengig av hverandre.

I tillegg sliter Sør-Sudan med flere interne konflikter. Ulike militsgrupper som opererer på grensen til Nord-Sudan har tilgang på moderne våpen, og går ikke av veien for å bruke dem.

- De kan bruke vold som middel i lokale spørsmål rundt beiter og ressurser, men militsene brukes også av lokalpolitikere som vil vise makt overfor regjeringen, fortsetter forskeren.

Utnytter etniske konflikter

Stammekonflikter blir også utnyttet til politiske formål.

- Det er ofte politiske ledere som driver konfliktene. Det er en måte å mobilisere på, sier Sørbø.

Og uro mellom de ulike etniske gruppene er et hovedfokus for fredslandsbyen til biskop Taban.

- En utfordring i Kuron-området er at man må stille med masse kveg som medgift for å inngå ekteskap. Derfor er det mange som stjeler kveg av de andre gruppene, som svarer med hevnaksjoner, sier Tore Gullaksen fra JOIN Good Forces. Utviklingsorganisasjonen har nettopp påbegynt et samarbeid med Holy Trinity Peace Village.

Men det er ikke bare arbeidet med å bygge en fredslandsby som har formet biskop Paride Tabans gode rykte. Han var også en viktig figur i krigen som ledet til Sør-Sudans fødsel.

- Gjennom hele krigen var Paride Taban sammen med folket. Han flyktet ikke, og viste mot ved å frakte mat og andre ting folk trengte i krisen, sier Gullaksen.

Egil Mongstad i Strømmestiftelsen beskriver Taban som en fredens mann.

- Han har vært en budbringer med kontakt på alle sider, både i konflikter blant stammer innad i Sør-Sudan og mellom geriljaen og regjeringen i ulike interessekonflikter, sier han.

- Biskopen er fokusert på enhet, sier Tore Gullaksen.

- Et av hans mantra under krigen var at vi kaller oss kristne, og ikke katolske eller lutheranske. Dagen