Beryktet nordirsk fengsel skal bli fredssenter
Maze-fengselet i Nord-Irland er for mange en skamplett på Storbritannias historie. Nå skal anstalten der ti republikanske fanger sultestreiket seg til døde i 1981, omgjøres til fredssenter.
Unionister - protestantiske tilhengere av atNord-Irland fortsatt skal være en britisk provins - frykter at senteret skal bli et valfartssted for katolske republikanere. Men nå er det gitt formell tillatelse til planlegging av fredssenteret.
The Maze («Labyrinten») ligger nær Lisburn sørvest for den nordirske hovedstaden Belfast. Navnet ble kjent verden over daBobby Sands og ni andre fengslede medlemmer av de katolske geriljagruppenePIRA ogINLA gikk til sultestreik og døde.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kriminelle?
Sultestreiken var en protest mot at deltakerne ble behandlet som kriminelle, og ikke - slik de så på seg selv - som politiske fanger. Aksjonen vakte oppsikt verden over, og britenes harde holdning førte til at mange endret syn på konflikten i Nord-Irland.
- Vi kan fortsatt lære mye av begivenhetene her. Fredssenteret kan bidra til deling av denne lærdommen og kanskje også til en løsning på konflikter andre steder i verden, sier den nordirske ministeren for offentlig planlegging, Alex Attwood.
Tomten der fengselet står, skal ifølgeBBC nå få nye bygninger til en samlet kostnad på 300 millioner pund eller godt over 2,5 milliarder kroner. EU bidrar til oppbyggingen av det nye fredssenteret med 18 millioner pund eller 160 millioner kroner.
Uenighet
Forslagene om et slikt senter har utløst sterk politisk uenighet i regionen. Mange unionister er redde for at det kan bli en «helligdom viet til terrorisme», skriverBelfast Telegraph , som er en av Nord-Irlands ledende aviser.
Andre mener at muligheten til å omgjøre Maze-fengselet til et senter for fred og forsoning viser hvor langt fredsprosessen i Nord-Irland nå er kommet. De peker også på at senteret bare skal oppta en liten del av området - mesteparten går til det nordirske jordbruksselskapet RIAS.
Fengselet ble stengt i 2000, to år etter at den såkalteLangfredagsavtalen skapte grunnlag for fredssamtaler og avvæpning av de halvmilitære gruppene i Nord-Irland. Anslagsvis 3.250 mennesker ble drept i konflikten som herjet regionen fra sent på 1970-tallet av. (©NTB)