Ber «Ahmed» konvertere tilbake til islam
Afghanere som konverterer til kristendommen får automatisk opphold i Norge. Men Utlendingsnemnda tror ikke på 28 år gamle «Ahmed» og ber ham isteden bli muslim igjen.
«Ahmed» har både latt seg døpe, leser daglig i bibelen og går i kirken hver søndag. Likevel mener Utlendingsnemnda (UNE) at konverteringen ikke er troverdig. I avslaget på oppholdstillatelsen går UNE langt i å oppfordre afghaneren til å vende tilbake til sin gamle tro, skriver Vårt Land. Men gjør han det risikerer han å bli dømt til døden i hjemlandet.
- Hvordan kan de be meg om å gå tilbake til islam igjen? Forstår de ikke at jeg vil bli drept om jeg reiser tilbake? Det beste jeg kan håpe på er livstidsstraff, sier mannen som ønsker å være anonym av frykt for å bli gjenkjent av noen i Afghanistan.
- Bryter trosfriheten
Det er nettopp faren for reaksjoner i hjemlandet som er årsaken til at konvertitter fra det krigsherjede landet automatisk får opphold i Norge.
Beret Wernet i Støttenettverket for afghanske flyktninger er provosert og mener UNE i realiteten prøver å bestemme hvilken religion folk skal ha og at norske myndigheter med dette bryter trosfriheten.
- UNE tror ikke på hans konvertering, men hva om han faktisk er kristen? Da bestemmer de at han skal være muslim.
Eventuelt ber de ham reise tilbake til Afghanistan og fornekte sin tro. Begge deler er i strid med menneskerettighetene, sier Wernet til avisen.
- Grønnløse
I UNE mener seksjonsleder Ingun Marie Halle at beskyldningene er grunnløse. En afghaner som har konvertert blir ikke bedt om å endre sin religion, sier hun.
- I saker der UNE ikke har funnet det troverdig at en afghaner har konvertert, men mener at anførselen om konvertering er framsatt i den hensikt å få oppholdstillatelse i Norge, er vurderingen av risikoen ved retur annerledes. For en person som ikke har konvertert vil det ikke være et problem, eller i strid med religionsfriheten, å forklare at han ikke har konvertert, skriver Halle i en e-post til avisen.
«Ahmed» ble registrert som asylsøker 1. oktober 2003, men først to avslag og nesten tre år senere, lot han seg døpe i Josvakirken i Gjøvik. Han forteller til Vårt Land at han fikk kjennskap til kristendommen som flyktning i Iran.
- Mine naboer var kristne, og jeg ble veldig inspirert, sier han.
Sprikende forklaringer
Men UNE har bitt seg i merke at forklaringen strider kraftig med tidligere opplysninger til norske myndigheter. Da han i 2006 søkte om omgjøring av avslaget opplyste han at han kom i kontakt med kristendommen da han kom til Norge. Senere sa han at han ble betatt av Kristus i Iran som 15-16-åring, men at han først da han kom til Norge forsto at kristendommen var det rette for ham. I et senere møte med UNE endret han forklaring igjen og sa at oppholdet i Iran skjedde på vei til Norge, og ikke da han var ungdom.
«Det synes som om orienteringen mot kristendommen og skifte av religion ikke har vært spesielt krevende for klageren. Den omstendigheten at dåpen skjedde etter endelig avslag på søknad om asyl, og i en periode hvor mange lot seg døpe, er påfallende,» skriver UNE i sitt avslag. (©NTB)
Relaterte lenker:
Afghanerne blir ikke trodd
