– Barn blir tvunget til å spionere på foreldrene

Rebiya Kadeer har blitt et symbol på uighurenes motstandskamp mot kinesiske myndigheter siden hun ble arrestert i 1999. Kampen hennes har gjort at barnebarna ikke kan gifte seg.

Alle er kjent medKinas undertrykkelse avTibet. Mindre kjent er derimot den samme behandlingen av uighur-folket. Sentrert i den vestlige regionen Xinjiang Uygur har folket en autonom republikk, også kalt Øst-Turkestan. Uighurene skiller seg fra kinesere både i etnisitet og i religion.

Til tross for at Rebiya Kadeer nettopp har blitt 70 år, er det en sprek dame med en tydelig kampvilje Dagen møter under hennes besøk i Bergen. Selv om samtalen går via tolk, snakker hun med et sterkt engasjement og det er tydelig at hun ønsker å fortelle verden hva hun har opplevd. Varmen hun utstråler står i sterk kontrast til utfordringene hun har møtt som følge av arbeidet hennes.

Familie i Kina

Selv om hun og ektemannen bor iUSA, er resten av familien hennes fremdeles i Kina. Flere av de gjenværende har blitt møtt med forfølgelse.

– Undertrykkelsen av mine familiemedlemmer, særlig mine barn, har vært stor. De har også­ mistet eiendommen sin, sier ­Kadeer.

– Barnebarna mine kan ikke gifte seg på grunn av forbindelsen til meg. De er i 20-årene og klare for giftemål, men får ikke muligheten. Det er verre enn de økonomiske konsekvensene.

Hun forteller at hun ikke får reise tilbake til Øst-Turkestan og at familien heller ikke får forlate landet.

Fengsel

I 2004 vant KadeerRafto-prisen. Da satt hun i fengsel for anklageler om spionasje. Sammen med prisen fikk hun stor oppmerksomhet og støtte fra USA og Vesten, og allerede neste år ble hun sluppet ut og sendt til USA. Siden da har hun etablert et internasjonalt nettverk for uighurenes sak.

– Før jeg begynte, fantes det ikke en samlet bevegelse for uighurene. Jeg samlet de forskjellige gruppene som var i eksil, sier Kadeer.

I dag er hun leder for paraplyorganisasjonen World Uyghur Congress (verdenskongressen for uighur-folket).

Internasjonal støtte

Selv om Kadeer fikk mye internasjonal oppmerksomhet og støtte i da hun satt fengslet i 2004, forteller hun at hun ble skuffet over verdenssamfunnets støtte da hun kom ut.

– Da jeg satt i fengsel og bodde i Øst-Turkestan, tenkte jeg at dersom jeg kom meg vekk fra Kina og kunne fortelle verden om hvordan uighur-folket ble behandlet, ville jeg ha full støtte fra verdenssamfunnet. Dette kom ikke.

Hun trekker frem uvisshet rundt saken som et stort problem.

– Det er mange steder i verden hvor verdenssamfunnet er veldig klar over hva som skjer, somPalestina. Men det var ingen som var kjent med undertrykkelsen av uighur-folket. Kina lar ingen komme og se hvordan uighurene blir behandlet.

Religion

Kina har lenge hatt rykte for å drive en religionsundertrykkende politikk. Uighurene, som er muslimer, har fått merket dette i særlig stor grad.

– Alle som vil gå i moskeen må registreres, men selvfølgelig blir du en mistenkt med en gang du registrer deg. Kvinner får ikke lov til å gå i moskeen, sier Kadeer.

Hun forteller at det ikke er lov å be utenfor moskeer eller andre offentlig godkjente plasser.

– Myndighetene bruker barn til å spionere på foreldrene sine. De griper inn i det som er kjernen av uighursk kultur, nemlig familien. Mannen kan ikke stole på hustruen, og barna kan ikke stole på foreldrene.

Terror

Det har vært en betydelig mengde kontrovers omkring uighur-folket de siste årene. Det er ikke uvanlig at unge menn lar seg radikalisere. Kina har også ved mange anledninger fremstilt uighur-grupperinger som terrorgrupper. Noe også Kadeer har bitt anklaget for.

– Siden uighurene er muslimer er det lett å anklage dem for å være terrorister, særlig etter 9/11. Kina har med varierende hell prøvd å overbevise vesten om at de slåss den samme kampen mot terror, sier hun.

Kadeer synes ikke at det er overraskende at enkelte tyr til vold.

– Det er ingen familier som ikke er påvirket av Kinas undertrykkelse. Det er et behov for å ta hevn på kinesiske myndigheter. Kinesiske myndigheter har fengslet tusenvis av mennesker og torturert dem. Når disse menneskene slipper fri, har de et sterkt ønske om å skade myndighetene.

Hun mener at terroren bare utføres av individer.

– Uighurene som folk har ikke en organisert terrorbevegelse.