Bankkompromiss skaper håp i EU

Med et felles banktilsyn og gresk lånutbetaling på plass håper EU å kunne avslutte 2012 litt mer optimistisk enn man begynte.

Etter 14 timer med forhandlinger ble Unionens finansministre natt til torsdag enige om et felleseuropeisk banktilsyn.

Så ble eurosonens finansministre enige om å godkjenne utbetalingen av nye 49 milliarder låneeuro til kriserammede Hellas - noen måneder på overtid.


FAKTA OM Fakta om banktilsynet:Natt til torsdag ble EUs økonomi- og finansministre enige om hvordan et felleseuropeisk banktilsyn skal fungere.Alle de 27 EU-landene går god for reglene, men de som ikke er medlemmer av eurosonen, behøver ikke å delta. For eurolandene er imidlertid deltakelsen obligatorisk.Banktilsynet er en del av den såkalte bankunionen.Avtalen innebærer at de største bankene i eurolandene vil bli plassert under tilsyn av Den europeiske sentralbanken (ESB). ESB har makt til å stenge bankene som ikke følger reglene.Banktilsynet skal være fullt funksjonelt fra 1. april 2014, og det skal ha myndighet til å gripe inn i alle banker i de deltakende landene.I utgangspunktet skal tilsynet omfatte de 200 største av EUs 6.000 banker, de med aktiva på over 30 milliarder euro, og banker som har virksomhet i flere land.

Begge deler er med på å skape ro for EUs stats- og regjeringssjefer, som torsdag og fredag skulle samles til årets siste toppmøte.

- Det kan ikke verdsettes høyt nok, sier Tysklands statsminister Angela Merkel om kompromisset om banktilsynet.

- En julepresang til Europa, kaller Kypros' finansminister det.



Viktig brikke

Etter år med brannslukking og løsrevne krisetiltak i EU er banktilsynet tenkt som hjørnesteinen i en mer forpliktende, fremtidig bankunion.

- Det er en viktig brikke for den langsiktige stabiliteten i Europa, sier senioranalytiker Katrine Godding Boye i Nordea Markets og kaller banktilsynet et skritt i retning av en tettere union.

- Det er på mange måter banebrytende for EU å bli enig om så store beslutninger hvor de faktisk gir fra seg noe som har vært et nasjonalt ansvar, til et felles EU-organ, sier hun til NTB.


«Genuin union»

Med en enighet i boks kan EU-lederne nå avslutte året med mer optimisme og faktisk vise til et reelt resultat på toppmøtet torsdag og fredag.

Nå kan de i stedet konsentrere seg om planene for en «genuin økonomisk og monetær union». Her er det nye kontroversielle temaer som skal på bordet, blant annet et om fellesbudsjett for eurolandene.

Men den positive tonen blir trolig bevart gjennom en helt generell diskusjon.


For dårlig

Kritikere mener krisen de siste tre årene har vist at hele rammeverket for eurosamarbeidet ikke har vært godt nok. Den nasjonale kontrollen med bankene har flere steder ikke fungert som den skulle.

- Man samordner nå tilsynet og kontrollen på overnasjonalt nivå, noe som kan være bra. Men jeg er også bekymret for at det kan pulverisere det lokale ansvaret, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole og lurer også på hvor raskt et banktilsyn med så stort ansvarsområde kan drives effektivt.

Det nye banktilsynet blir obligatorisk for de 17 eurolandene, og frivillig for de andre ti. Både Storbritannia og Sverige sier nei.


FAKTA OM Fakta om EUs bankunion:For å få på plass en bankunion og hindre nye kriser i europeisk banksektor forhandler EU om å opprette et felles banktilsyn. På toppmøtet i oktober ble det besluttet at det juridiske rammeverket for tilsynet skulle være på plass ved årsskiftet.Samarbeidet må vedtas av alle 27 medlemsland, men er for eurolandene. Land utenfor eurosamarbeidet kan velge å bli med.Den europeiske sentralbanken ESB får trolig jobben som tilsynsmyndighet. Man forhandler om hvor mange banker som skal falle inn under ordningen, hvordan banktilsynet skal organiseres, og hvordan forholdet til Den europeiske bankmyndigheten EBA i London skal ordnes.I en bankunion trenger man også å se på felles mekanismer for redning eller avslutning av kriserammede banker. Man trenger også mer harmoniserte regler for innskuddsgarantier.

Tettere

Godding Boye ser foreløpig ingen direkte innvirkning for norske banker.

- Men dette er et positivt skritt for eurosonen, og alt som gjør utsiktene bedre for eurosonen, er godt nytt for Norge. Vi snakker om en viktig handelspartner vi har tette bånd til, sier hun.

Grytten mener det fortsatt knytter seg spørsmål til den fremtidige bankunionen.

- Foreløpig vet man ikke hvordan den endelige bankunion blir, så det er tidlig å si hvilken virkning det vil få for norske banker, sier han.

- Men med en bankunion får man også et mer integrert EU, noe også Norge vil merke. Man må forholde seg til en mer integrert bankpolitisk og finanspolitisk blokk.

(NTB)