Auschwitz forfaller

Museet i Auschwitz, stedet hvor halvannen million jøder mistet livet under nazistenes utryddelser, har ikke penger til å pusse opp. Nå bes andre lands myndigheter om å gripe inn.

Auschwitz er verdens kanskje mest kjente konsentrasjonsleir og mellom 1,2 og 1,6 millioner personer mistet livet i leiren under Andre verdenskrig. Størstedelen av de som døde i leiren var jødiske kvinner, menn og barn.

Årlig besøker 1,2 millioner personer leiren der 776 norske jøder ble sendt under Andre verdenskrig og de besøkende får med egne øyne se hvilke grusomheter jødene og andre fanger må ha gjennomgått før størstedelen gikk den visse død i møte.



Pengemangel

Ustilingen i Auschwitz sliter med økonomien. Den amerikanske nyhetsgiganten Bloomberg melder på sine nettsider at pengemangel gjør at museet ikke kan utføre nødvendige reparasjoner.

Dette gjelder generelt vedlikehold på de 150 forskjellige bygningene som utgjør området, dokumenter og for å skifte ut den permanente utstillingen i Auschwitz I-leiren, som har vært uendret siden 1955.

Den polske avisen Dziennik Polski skriver at det økonomiske behovet er på rundt en halv milliard kroner for dette arbeidet.

- Museet er et sted for hele menneskeheten og det trenger hjelp, sier underdirektør ved Auschwitz, Krystyna Olesky til Bloomberg.

Hun mener det er på tide at andre lands regjeringer tar sin del av regningen og nevner spesielt Tyskland.

- Polen er ikke akkurat blant verdens rikeste land og har stått for hovedparten av betalingen i flere tiår. En prosent av det årlige budsjettet kommer fra givere utenfor Polens grenser.



Dyrt

Museet har et årlig budsjett på rundt 50 millioner kroner. Halvparten kommer gjennom statlig støtte fra Polen og resten via boksalg og guidede rundturer i museet.

Lederen for Konrad Adenauer Foundation i Tyskland, Stephan Raabe, er enig med Oleksky at Tyskland har et eget ansvar for å komme med økonomisk støtte.

Bjarte Bruland er daglig leder for Jødisk Museum i Oslo, som neste måned åpner sine dører for publikum.

- Det ville være naturlig at Europaparlamentet kommer inn med penger til dette. Det er tross alt et felleseuropeisk ansvar å holde Auschwitzmuseet åpent og det ville være en krise om det skulle forfalle, sier han til DagenMagazinet.

- Alle europeiske land bør stille opp med penger til dette. Mennesker fra hele Europa ble jo drept der og politi og andre administrative apparat var jo med å deportere jødene til Auschwitz, sier Bruland.

Tidligere stortingspresident Jo Benkow er enig i at det er fellesseuropeisk anliggende.

- Både EU og andre europeiske land bør gå inn med penger til vedlikehold i Auschwitz, sier han.



- Krise

Den norske jøden Samuel Steinmann er den eneste gjenlevende av de som ble sendt til Auschwitz og han har vært tilbake to ganger siden. Steinmann er helt enig med Brustad om viktigheten av å holde museet i god stand.

- Det er veldig overraskende at det var så mye penger det handler om, men jeg synes det er naturlig at norske myndigheter bidrar med et betydelig beløp siden tallet er så høyt, sier Samuel Steinmann til DagenMagazinet.

- Det er så viktig for ettertiden at dette museet blir bevart. det ville være en krise om det skulle bli nedlagt eller forfalle, sier han.



Erfaring

Stiftelsen Hvite Busser arrangerer dokumentasjonsreiser til noen av nazistenes tidligere konsentrasjonsleire, deriblant Auschwitz. Stiftelsen har siden 1992 sendt mer enn 100.000 norske skolebarn til Auschwitz og direktør Willy Mo er enig med Steinmann om viktigheten av å opprettholde kvaliteten på museet.

- Jeg ser klart at det finnes store behov for å oppdatere og pusse opp der, sier han til DagenMagazinet.

- Norge burde også bidra, sier han.

- Det er viktig at komplekset vedlikeholdes, så vi kan fortsette med å drive holdningsskapende arbeid, sier Moe.


DM