Åpnet kirken for sju religioner - og én humanist

Representanter for åtte livssyn leste tekster om fred i Mariakirken. Et viktig premiss var at arrangementet ikke hadde bønn.

«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem». Dette er et av bibelversene som skulle representere «fred» på gårsdagens «sammen for fred» møte iMariakirken i Bergen. Åtte tros- og livssynssamfunn er representert, og alle har en tekst som de skal lese opp. Alle er valgt ut med tanke på temaet «fred».

Dagen treffer dialogprestMarianne Bergsjø Gammelsæter fraKirkelig Dialogsenter Bergen i Mariakirken før arrangementet skal begynne. Sammen med henne er også sønnen Bjørn Helge Gammelsæter som er musikalsk ansvarlig. De er i full gang med å rigge til lyssetting i middelalderkirken påBryggen i Bergen. Hun har tro på at dette arrangementet kan bidra til å bringe folk sammen.

­­­– Det er viktig at det skjer, og det er et viktig signal inn i vår tid som er preget av så mye fremmedfrykt.

– Må tåle å lytte

– Er det problematisk å lese andres religiøse tekster i et kirkerom?

– Det må andre enn meg svare på. Innholdsmessig kunne jeg lest alle tekstene selv. Vi må tåle å lytte til hverandres tekster eller ord. Og handlinger må vi tåle å delta i så langt som det er naturlig. Jeg tror ikke at mange kommer til å oppleve dette kontroversielt.

Hun forteller at det før hver tekst blir sagt noen ord om den for å gi litt kontekst.

– Og så snakker vi om hvordan teksten får frem «fred».

Gammelsæter opplyser at tekstene er plukket fra et tidligere arrangement iStavanger.

Ikke bønn

Et av premissene for bruk av kirkerommet er at arrangementet ikke har innslag av bønn eller gudstjeneste. Det ble klargjort på bispemøtet tidligere i år. I retningslinjene fra bispemøtet i februar heter det at «Mennesker av ulik tro kan tenne lys og sitte i stillhet sammen, og kanskje også be hver for seg, uten at noen av den grunn behøver å gå på akkord med sin tro og integritet. Men det er annerledes med en offentlig bønn formulert med ord i en liturgisk sammenheng».

Gammelsæter forteller at hun har fått godkjent opplegget av biskopHalvor Nordhaug.

­– Disse retningslinjene kan høres veldig finurlige ut, men det er til hjelp å se at det er grenseoppganger her, forteller hun.

– Hvor går egentlig grensen mellom bønn og ikke-bønn? Hva skulle til for at dette arrangementet hadde brutt med retningslinjene?

– Det måtte vært hvis for eksempel disse tekstene henvendte seg til gud. Det hadde ikke vært greit, sier hun.

I en pressemelding sier biskop Nordhaug at dette viser hvor viktig det religionsdialogiske grasrotarbeidet er.

– Dette er et viktig supplement til pågående debatter mellom livssynene, sier biskopen.

Human-etikere deltar

­Human-Etisk Forbund (HEF) skulle også delta i Mariakirken. De er også klar på at et krav var at arrangementet ikke skulle inkludere bønn.

Ingelin Ida Marie Hansen, som skal representere Human- Etisk Forbund, synes ikke det er problematisk å møtes i en kirke dersom premissene er klare.

– Det er ikke et problem når rammene er som nå, altså ikke-religiøse. Vi kan gjerne samarbeide om et prosjekt som handler om fred, sier hun.

Hansen forteller at partene var imøtekommende i dialog med ­Human-Etisk Forbund.

Teksten som skal representere humanetikerne er en av linjene i det kjente diktet av «Du må ikke sove» avArnulf Øverland.

Ingen jøder

Av de tros- og livssynssamfunnene som er representert har manislam,bahái, Human-Etisk Forbund,hinduisme,Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige,buddhismen og også representanter fra et nyåndelig livssyn.

– Er det noen du savner?

– Jeg skulle ønske vi fikk med en jøde. Jeg har tatt kontakt med flere grupper i Bergen ogDet mosaiske trossamfunnet i Oslo, men fikk ingen til å komme. Jeg frykter mange er redd for å stå frem på grunn av hets, sier Gammelsæter.