Alltid freidig hvor han går - Dette er Norges yngste munk

Hallvard Thomas Hole (28) spaserer mellom kirken og skolen i munkekutte og refleksvest.

28-årin­gen fra Ber­gen av­slut­tet sin preste­ut­dan­nel­se i Polen like før som­mer­en. Han har nå lagt bak seg sitt førs­te halv­år som Nor­ges yngs­te munk.

Sam­men med de pols­ke fran­sis­ka­ner­mun­ke­ne Ni­ko­las Gory­cz­ka og Grze­gorz Gryz har Hall­vard av­lagt løfte om et liv i fat­tig­dom og av­hol­den­het fra sex.

Han er ikke alene om å være ung og norsk og gi sitt liv til en orden eller en kirke. I 2012 har også to andre nors­ke menn blitt lovet livs­lang kysk­het i Den ka­tols­ke kir­ken.

Haa­var Simon Nil­sen (40) har gått i den nå av­døde mun­ken Arn­finn Ha­rams fot­spor og blitt do­mi­ni­ka­ner­munk. Ole Mar­tin Stamne­strø (33) har gått på Me­nig­hets­fa­kul­te­tet og er nå ka­pel­lan i Vår frue me­nig­het i Åle­sund.

Over mid­dels hek­tisk

For Hall­vard er hver­da­gen som prest og munk over mid­dels hek­tisk. Den unge ber­gen­se­ren sprin­ger mel­lom kir­ken og St. Fran­cis­kus skole for å følge opp ele­ver og me­nig­he­ten på Ty­hol­men.

Sko­len lig­ger like ved kir­ken, og her har Hall­vard jobb som sko­lens prest og kris­ten­doms­læ­rer. Mun­ken for­sø­ker å gjøre det glade bud­ska­pet re­le­vant for ung­dom­me­ne i Sør­lands­byen. Men å frem­stå re­le­vant kan være en ut­ford­ring for en mann i mun­ke­kut­te.

Han kan ikke stil­le opp i don­ge­ri og skjor­te slik andre læ­re­re kan. Mun­ken må bære sin kutte, og det er det nær­mes­te han kom­mer en het­te­gen­ser i XXL. I fri­mi­nut­tet må han ha på seg re­fleks­vest.

- Opp­le­ver ele­ve­ne deg som re­le­vant?

- He, he. Jeg frem­står nok litt ekso­tisk og har tenkt mye på hvor­dan jeg kan være re­le­vant for unge i dag. For­de­len min er at jeg ikke er så mye eldre enn ele­ve­ne på ung­doms­sko­len. Jeg vet hva de er in­ter­es­sert i fordi jeg er in­ter­es­sert i det selv. Det gjør at det blir let­te­re for meg å for­stå dem og vite hva jeg skal snak­ke om når jeg møter dem, sier han.

Edit text

- Dess­uten er jo ung­dom­mer ofte in­ter­es­sert i det som er an­ner­le­des. Og det er jo jeg, smi­ler mun­ken.

Han har blant annet vist scien­ce fic­tion-fil­men «The Ma­trix» som ut­gangs­punkt for å snak­ke med ele­ve­ne om him­mel og jord.

Han er også opp­tatt av livs­vern og men­nesk­verd og sam­ta­ler gjer­ne med ung­dom­me­ne om dette. Den ka­tols­ke sko­len på top­pen av Øvre Ty­hol­men i Aren­dal huser to­talt 220 ele­ver fra 1. til 10. klas­se. Like ved lig­ger det også en ka­tolsk barne­hage med 20 plas­ser.

Lange dager

Når sko­len er fer­dig må Hall­vard ta hånd om ad­mi­ni­stra­tivt ar­beid knyt­tet til kir­ken, der­etter må han for­be­re­de pre­ke­ner. På kvel­den er det bøn­ner og mes­ser i St. Fran­cis­kus Xa­ve­ri­us me­nig­het.

Ar­beids­da­gen er ofte ikke fer­dig før klok­ka syv, hvis det da ikke duk­ker om et møte, hvil­ket det gjør med jevne mel­lom­rom.

- Det er gans­ke tra­velt ja, smi­ler Hall­vard.

Etter noen år i Polen har ber­gen­se­ren lært seg å snak­ke polsk, det in­ne­bæ­rer blant annet å rulle på r-en.

Å be­hers­ke språ­ket er en for­del i fel­les­ska­pet med de to andre pols­ke fran­sis­ka­ner­ne som er knyt­tet til klos­te­ret. Men det er ikke alt ved den pols­ke kul­tu­ren Hall­vard set­ter pris på.

- Når de set­ter seg ned for å se på pols­ke såpe­se­ri­er på tv, da for­la­ter jeg rom­met, ler 28-årin­gen.

Selv kob­ler han av med syk­ling og bad­min­ton sam­men med andre læ­re­re fra den ka­tols­ke sko­len i Aren­dal.

Mobil og syk­kel

Fra ja­nu­ar blir det enda litt mer tra­velt på klos­te­ret i Aren­dal.

Sogne­prest Ni­ko­las Gory­cz­ka blir flyt­tet til Lun­den klos­ter i Oslo. Der­med blir det mer an­svar på de to gjen­væ­ren­de pres­te­ne, Grze­gorz Gryz og ham selv.

Først­nevn­te blir nå sogne­ad­mi­ni­stra­tor, som i prak­sis betyr mid­le­ri­ti­dig sogne­prest. I til­legg får de hjelp av dia­kon og aren­da­litt Lars Jul Han­sen.

Tra­vel­he­ten til­tross, Hall­vard hadde en langt mer kom­for­ta­bel stu­die­til­væ­rel­se enn mange andre nors­ke stu­den­ter.

- Jeg treng­te ikke tenk­te på å ta strø­job­ber for å for­sør­ge bo­sted, mat og stu­di­er, for­kla­rer fran­sis­ka­ner­mun­ken.

Selv ikke nå tren­ger Hall­vard å be­kym­re seg for det ma­te­ri­el­le. Han får alt han tren­ger på klos­te­ret, men tren­ger hel­ler ikke så mye.

Å være munk hand­ler blant annet om å klare seg med mi­ni­malt av ei­en­de­ler. Han har en mo­bil­te­le­fon og har nett­opp kjøpt seg en syk­kel, men løfte om fat­tig­dom gjel­der fort­satt for fran­sis­ka­ner­mun­ken. Det gjør ham gans­ke an­ner­le­des enn 28-årin­ger flest.

Tro­ens år

- Hvil­ke vi­sjo­ner har du for 2013?

- I Den ka­tols­ke kirke har vi fokus på tro dette året. Vi har kalt det for Tro­ens år. Sum­men av mot­to­et er at krist­ne skal opp­da­ge gle­den i troen og fri­mo­dig vitne om denne, for­kla­rer Hall­vard.

- Uten­om det er jo vi­sjo­nen at alle i Norge skal bli ka­to­lik­ker, sier mun­ken kon­tant og ler.

- Det jeg mener er at kir­ken skal være et sted for troen og at dette skal være plas­sen der de som søker kom­mer. Mange nord­menn leter i nyre­li­giø­si­tet, men jeg håper at folk skal finne det de søker i kir­ken, at de skal finne Jesus.

- I år er det tre nord­menn som be­gyn­ner sin preste­tje­nes­te i Norge. Alle er unge. Hva ten­ker du om det?

- Det er et syn­lig tegn på at troen vokser i fa­mi­li­er og i men­nes­ker. Jo flere unge pres­ter jo dy­pe­re er troen hos folk. Det er men­nes­ker som ber frem pres­te­ne som kir­ken tren­ger. Gud kal­ler, men men­nes­ker ber frem de unge, for­kla­rer Hall­vard.

Unge pres­ter

At det i 2012 ble or­di­nert tre unge, nors­ke pres­ter i Den ka­tols­ke kirke er mer enn nor­malt, skal vi tro Pål Brat­bak (34).

Han er presse­kon­takt for Den ka­tols­ke kirke i Norge og er selv prest.

- Van­lig­vis vil vi ha en til to unge nord­menn som be­gyn­ner som prest i kir­ken hvert år, i år det tre. I Vår Frue me­nig­het i Åle­sund, hvor Pål er prest, er al­de­ren på pres­te­ne 32, 33 og 34 år. Pål be­gyn­te som prest da han var 30 år gam­mel og er­kjen­ner at han i star­ten følte seg litt i utakt med rol­len som me­nig­hets­prest.

- Man skal jo kle et em­be­de, og man er ikke all­tid klar for det når man er så ung. Man føler seg ikke all­tid stor nok til rol­len, men det er man vel aldri i denne «bran­sjen». I be­gyn­nel­sen er man jo fersk uan­sett hvor gam­mel man er.

Lever i sø­li­bat

I lik­het med Hall­vard kom­mer ikke Pål til å gifte seg noen gang. Det opp­le­ver han som en fri­het.

- Å være kalt til å være prest i kir­ken in­ne­bæ­rer for de fles­te å leve ugift. Vi har jo en gift prest i Norge, og vi får i løpet av et års tid sann­syn­lig­vis to til. De er unn­tak i for­hold til det som er det van­li­ge.

- Jeg tror jo at Gud har skapt meg for å bli prest. Har han gjort det, så er det som prest Gud vil gi meg mu­lig­het til å er­fa­re mest lykke i dette livet.

Hall­vard opp­le­ver det samme.

- Sø­li­ba­tet gjør meg vel­dig fri. Fri til å vie meg helt til det Gud har kalt meg til. Ingen ven­ter på meg hjem­me. For meg hand­ler det om å gi seg helt til kal­let.

(Vel­sig­net Helg/Dagen)