Al-Qaida popper opp der det er krig

Pa­kis­tan er fort­satt epi­sen­te­ret for mi­li­tant isla­mis­me, men om­rå­der med kaos og krig vir­ker som mag­ne­ter på al-Qa­i­das hel­li­ge kri­ge­re.

Vi har sett det i Af­gha­ni­stan, Irak og So­ma­lia og ser det nå i Syria, Libya, og Mali - kao­tis­ke og svake sta­ter hvor fun­da­men­ta­lis­tis­ke isla­mis­ter med al-Qa­i­da-til­knyt­ning slår rot.

Ter­ror­eks­pert Bruce Rie­del ved Brook­ings In­sti­tu­tion mener vi ser et «al-Qa­i­da 3.0» i kjøl­van­net av re­vo­lu­sjo­ne­ne i ara­bis­ke land.

- Vi står nå over­for den tred­je ge­ne­ra­sjo­nen. Den er på mange måter en enda far­li­ge­re trus­sel enn tid­li­ge­re fordi al-Qa­i­da, som ver­ken for­år­sa­ket den ara­bis­ke våren eller for­ven­tet den, drar for­del av den, sier han.

Rie­del viser til at den førs­te ge­ne­ra­sjo­nen av al-Qa­i­da-kri­ge­re var de som bygde opp nett­ver­ket på 1990-tal­let fram mot 11. sep­tem­ber 2001.

- Den andre ge­ne­ra­sjo­nen kan da­te­res til­ba­ke til Ta­li­ban-sta­tens fall i Af­gha­ni­stan og fram til Osama bin La­dens død og den ara­bis­ke våren, sier han til ny­hets­by­rå­et AFP.

Bin Laden ble drept våren 2011, kort tid etter at den ara­bis­ke våren star­tet.

Kaos etter ara­bisk vår

Den ara­bis­ke våren in­ne­bar at auto­ri­tæ­re re­gi­mer som hadde ført en bru­tal un­der­tryk­king av både ra­di­ka­le og mo­de­ra­te mus­lims­ke grup­per, ble styr­tet i Egypt, Tu­ni­sia, Jemen og Libya.

Dette var i ut­gangs­punk­tet dår­lig nytt for ra­di­ka­le isla­mis­ter, som hadde auto­ri­tæ­re, se­ku­læ­re og ofte vest­lig­støt­te­de le­de­re som sine fien­der. Men etter at den auto­ri­tæ­re sta­ten for­svant, har fun­da­men­ta­lis­tis­ke al-Qa­i­da-grup­per fått langt stør­re spille­rom på grunn av kaos og lov­løs­het.

Grup­per med for­bin­del­ser til al-Qa­i­da har ikke latt den mu­lig­he­ten gå fra seg.

Al-Qa­i­da på Den ara­bis­ke halv­øy (AQAP) i Jemen og al-Qa­i­da i det islams­ke Maghreb (AQIM) i Nord-Afri­ka har fått fot­fes­te i de be­rør­te sta­te­ne og nabo­land.

Men ter­ror­fors­ker Mag­nus Ran­storp ved Försvarshögsko­lan i Stock­holm mener isla­mist­grup­per som AQIM i Nord-Afri­ka fore­lø­pig først og fremst har en lokal agen­da.

- Vest-Afri­ka er i pe­ri­fe­ri­en, men det kan raskt veks­le. Kam­pe­ne her øker i styr­ke og kan bli mer in­ter­es­san­te for dem som ikke rei­ser til Syria, sier han til NTB.

Pa­kis­tan sen­trum

Men Pa­kis­tans fjell­om­rå­der er fort­satt al-Qa­i­das kjerne­om­rå­de. Det an­slås at 2.000- 3.500 kri­ge­re fra 30 land opp­hol­der seg der.

- Syria og Pa­kis­tan er fort­satt epi­sen­te­ret for mi­li­tant isla­mis­me, mener Ran­storp.

- Ara­bis­ke kri­ge­re er ikke på vei bort i store an­tall. De har vært der i 30 år, og det fort­set­ter sånn, sier Sai­ful­l­ah Khan Meh­sud, leder for tanke­smi­en FATA som job­ber med Pa­kis­tans stamme­om­rå­der.

Men al-Qa­i­da er ikke bare en or­ga­ni­sa­sjon, det er også en ideo­lo­gisk be­ve­gel­se. Krigs­so­ner som Syria og Mali til­trek­ker seg der­for eks­tre­me isla­mis­ter som vil krige mot vest­li­ge sol­da­ter eller «vest­vend­te» re­gi­mer.

Infiltrerer

I Syria er kri­gen mot As­sad-re­gi­met iføl­ge eks­per­ter nå in­fil­trert av fun­da­men­ta­lis­tis­ke isla­mis­ter.

CIA-pen­sjo­nis­ten Rie­del mener vest­li­ge lands kamp mot al-Qa­i­da først må hand­le om å øde­leg­ge til­flukts­om­rå­der og der­etter om å skape godt styre­sett.

- Det er en enkel ting å si, men eks­tremt vans­ke­lig å gjøre. Mange av disse ste­de­ne har aldri hatt godt styre­sett, sier han og viser til at «Nord-Mali, Øst-Li­bya og Syria har vært styrt som po­liti­sta­ter i tiår».

(NTB)