Aktivister frykter krigsforbrytere går fri

En ny omstridt frifinnelse i FNs Jugoslavia-domstol har fått alarmen til å gå hos aktivister. De mener endret rettspraksis og splittelse blant dommerne gjør at krigsforbrytere går fri.

NestlederGunnar Ekeløve-Slydal iDen norske Helsingforskomité menerFNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i noen saker har foretatt en svært problematisk kursendring.

– Uroen er at man gjennom omleggingen strammer inn og gjør det veldig vanskelig å ta de på toppen, sier han til NTB.

– Dette illustreres ved frifinnelser av kroatiske og serbiske generaler, som på ulike vis bidro til krigføring og krigsforbrytelser i Bosnia og Kroatia, forklarer Ekeløve-Slydal.

Han mener en splittelse blant dommerne som endte med flere frifinnelser i 2012/2013, nå er kommet til syne igjen ved domstolen.

– Troverdighet på spill

Splittelsen ble kjent i 2013 da dommer Frederik Harhoff ble diskvalifisert i saken mot den serbiske nasjonalisten Vojislav Seselj. Dansken mener selv han ble tatt av saken fordi det ble offentlig kjent at han var sterkt kritisk til flere frifinnelser ved domstolen og til ICTYs daværende president Theodor Meron.

Frifinnelsen av Seselj nylig har skapt ny oppstandelse rundt domstolen – ikke bare i Bosnia, men også blant aktivister og jurister som følger rettsprosessen etter krigene på Balkan på 1990-tallet.

Troverdigheten til domstolen står på spill, mener Helsingforskomiteen, som i etbrev stiller spørsmål ved Merons uavhengighet. Komiteen og andre menneskerettighetsorganisasjoner har en observatørrolle overfor ICTY.

Meron er ingen hvem som helst. Han er i dag leder av den internasjonale mekanismen som har ansvaret for å fullføre mandatet til ICTY.

Overordnet ansvar

ICTY har i over 20 år vært et prestisjeprosjekt som mange land, ikke minst Norge, har investert betydelig politisk kapital og penger i.

Helsingforskomiteen mener Meron er hovedaktøren bak frifinnelsene. Også Forum for internasjonal straffe- og humanitærrett (FICHL) er uroet.

Essensen i uenigheten blant ICTY-dommerne er hva som skal til for å dømme overordnede for medvirkning – hva slags ansvar lederne har for det fotsoldatene gjør.

– Bakgrunnen for at en dom på 27 års fengsel ble omgjort til frifinnelse, var ikke at de faktiske forholdene ble motbevist, men at man så på det som hadde skjedd med nye juridiske «briller», sier han.

ICTY mente tidligere at hvis lederne visste at fotsoldatene begikk krigsforbrytelser, måtte lederne stoppe dem og etterforske dem. Hvis ikke hadde de selv straffansvar.

Men I 2012 begynte noen dommere å mene at dette ikke er nok for å bli dømt. De overordnede måtte i tillegg gi spesifikke ordrer om å begå forbrytelser, forklarer Ekeløve-Slydal.

– Sunt system

Verken Merons kontor eller ICTY har foreløpig besvart NTBs forespørsler om en kommentar til brevet. Men Meron har flere ganger forsvart seg mot anklagene mot ham, blant annet i etintervju med Euronews i fjor høst.

Der understreker han blant annet at en internasjonal domstol ikke kan ha noen politisk agenda.

– Vi kan ikke spørre hvilken type kjennelser folk vil være fornøyde med. Frifinnelser er alltid omstridte, og de vil være spesielt kontroversielle når man snakker om et område som er svært politisert, sier han.

Meron mener frifinnelsene i Haag bare er et tegn på et modent, objektivt og nøytralt system som ikke bare ønsker å dømme noen, men også å avsi rettferdige dommer.