Afghansk skolejente: – Alt ser mørkt ut

Skolene i Afghanistan er åpne igjen for gutter. Taliban lover at jenter også skal få gå på skole, men en skolejente sier hun frykter for framtiden.

Fredag skapte det overskrifter at Taliban kunngjorde at skolene fra sjette til tolvte klasse skulle åpne igjen for gutter, uten å nevne jenter med et ord.

Taliban-talsmann Zabihullah Mujahid sa ifølge nyhetsbyrået Bakhtar at skolene snart skal åpne for jenter også, og at de jobber for å finne ut hvordan det kan skje.

Mujahid sier til BBC at de blant annet må finne ut hvordan de eldre jentene kan bli transportert til skolene. Skolejenter og deres foreldre ser derimot mørkt på framtiden.

– Jeg er så bekymret for framtiden min. Alt ser veldig mørkt ut. Hver dag våkner jeg og spør meg selv hvorfor jeg er i live. Skal jeg bli hjemme og vente på at noen banker på døra og spør om vi skal gifte oss? Er det meningen med å være kvinne? spør en skolejente BBC har snakket med.

– Drømmen er knust

Hun hadde et håp om å bli advokat. Nå vet hun ikke når hun får komme tilbake til skolebenken.

En annen skolejente, en 16-åring i Kabul, sier at det var en sorgens dag da guttene fikk beskjed om at skolene åpnes for dem igjen.

– Jeg ville bli lege. Og den drømmen er knust. Jeg tror ikke de slipper oss tilbake på skolen igjen. Selv om de åpner videregående skoler, vil de ikke la kvinner bli utdannet, sier hun til BBC.

Taliban har lovet å gi kvinner rettigheter etter islams regler etter at de tok over makten i Afghanistan i august.

Uttalelsen fra Taliban fredag ble av enkelte tolket som at gruppen i praksis forbyr jenter skolegang, slik de gjorde forrige gang de hadde makten, uten at det noen gang ble formalisert ved lov.

– Taliban kan snu

Professor Michael Semple fra Mitchell-instituttet for global fred, sikkerhet og rettferdighet sier til

Han viser til at dagens Afghanistan er annerledes enn på 90-tallet, og at det er mange fedre og brødre som nå vil kreve at også jentene i familien skal få en utdannelse.

– Vi kan vente at det kommer reaksjoner, og kanskje Taliban blir presset til å snu eller gjøre andre vurderinger, sier Semple.

– I noen områder på 90-tallet tolererte Taliban kun jenter i barneskolen, og i andre områder der befolkningen la press på dem, snudde de, sier han.

Press fra verden

Professoren viser blant annet til Jaghori i Ghazni-provinsen, der jenter gikk til sultestreik for å få gå på skole.

– De vant, så det er ikke avgjort med denne uttalelsen fra Taliban, sier han.

Et annet aspekt er at det internasjonale samfunnet legger et press på Taliban for å gi kvinner grunnleggende rettigheter. Taliban-regimet er i stor grad avhengig av å opprettholde kontakt med omverdenen.

Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er blant dem som har sagt at nettopp behandlingen av kvinner og jenter er noe vestlige land følger nøye med på for å avgjøre hvordan forholdet til Talibans Afghanistan vil bli i framtiden.

Et annet tegn på at kvinners rettigheter er truet, er at departementet for kvinnesaker ble avviklet. I stedet er det opprettet et departement for fremming av dyd og forebygging av umoral.

Forbløffet av restriksjonene

Mabouba Suraj, leder av Afghanistans kvinnenettverk, sier hun er forbløffet av de mange restriksjonene som er blitt ilagt kvinner og jenter den siste tiden.

– Det begynner å bli virkelig, virkelig urovekkende. Er dette punktet der jenter skal bli glemt? spør Suraj i et intervju med nyhetsbyrået AP.

Hun mener motstridende meldinger fra Taliban viser splittelse innad i grupperingen.

Unescos-sjef Audrey Azoulay sier hun er bekymret etter meldingene om at Taliban ikke vil la jentene komme tilbake på skolen.

– Hvis dette forbudet blir opprettholdt, er det et stort brudd på den grunnleggende retten til utdanning jenter og kvinner har, sa hun før et møte i FN lørdag.