Abiy Ahmed får Nobels fredspris for 2019

Etiopias statsminister Abiy Ahmed får Nobels fredspris for 2019.

Prisen ble kunngjort av Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen i Det Norske Nobelinstitutts lokaler fredag klokka 11. Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali har vært med på å få slutt på en langvarig konfliktsituasjon med nabolandet Eritrea.

– Han utarbeidet raskt prinsippene for en fredsavtale for å avslutte den langvarige, fastlåste situasjonen mellom landene, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen da hun kunngjorde tildelingen.

Krigen mellom landene varte fra 1998 til 2018 og kostet mer enn 100.000 menneskeliv.

Kort tid etter at han ble statsminister lanserte Ahmed et omfattende reformprogram. Flere tusen politiske fanger ble løslatt, opposisjonelle med dødsdom ble benådet, forbudte medier ble gjort lovlige, og tidligere ulovlige opposisjonspartier og bevegelser ble invitert tilbake til landet.

Han opphevet unntakstilstanden i landet i juni 2018, endret terrorloven og avsatte militære toppledere. Ahmed innrømmet at regimet i landet hadde gjort seg skyldig i en rekke lovbrudd og menneskerettighetsbrudd og utnevnte en ny regjering hvor halvparten av medlemmene var kvinner.

Fredsavtale

Det er likevel utenrikspolitikken han er mest kjent for. Ahmed fremforhandlet en avtale mellom de stridende partene i Sør-Sudan og bidro til å normalisere landets forhold med Eritrea, blant annet gjennom å akseptere den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og dermed slutte fred med nabolandet.

I juni 2018 ble han den første etiopiske lederen til å besøke Eritrea på over to tiår. Dagen etter underskrev han en fredserklæring med Eritreas president Issaias Afewerki. Den endelige fredsavtalen ble undertegnet i Saudi-Arabia 17. september 2018 – samme måned åpnet grensen mellom landene for første gang på 20 år.

Ahmed har møtt motstand for sine endringer og reformer, og han har blitt utsatt for angrep.

Etniske konflikter

Selv om den etiopiske statsministeren bruker en samlende retorikk, har det vært en dramatisk økning i etniske konflikter i flere deler av landet siden Ahmed overtok som statsminister. Bakgrunnen til konfliktene er sammensatte, men flere hundre har mistet livet og det har vært en dramatisk økning i tallet på interne flyktninger – 1,4 millioner i 2018.

I juni sa den etiopiske statsministeren at et kuppforsøk var avverget. Ambachew Mekonnen, som ledet regjeringen i den autonome regionen, ble drept i angrepet, sammen med en av sine rådgivere. I tillegg ble regionens justisminister ble såret. Ifølge statsministerens talsmenn sto brigadegeneral Asaminew Tsige bak kuppforsøket. Dagen etter kuppforsøket ble han drept.

Noen dager senere ble minst 37 mennesker drept i et angrep mot flere landsbyer i Metakal-området i regionen Benishangul-Gumuz.

Det var registrert 301 kandidater til Nobels fredspris i år – 223 personer og 78 organisasjoner.

Kunngjøringen fra Nobelkomiteen

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels Fredspris for 2019 skal gå til Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali for hans innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea. Prisen er også en anerkjennelse til alle krefter som arbeider for fred og forsoning i Etiopia og det østlige og nordøstlige Afrika.

Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale som kunne bringe den langvarige «no peace, no war»-tilstanden mellom de to landene til ende. Disse prinsippene er nedfelt i de erklæringene statsminister Abiy og president Afwerki undertegnet i Asmara og Jeddah i henholdsvis juli og september i fjor. En viktig forutsetning for dette gjennombruddet var at statsminister Abiy sa seg villig til uten forbehold å godta den løsningen på grensetvisten som Den internasjonale grensekommisjonen for Etiopia og Eritrea hadde anvist i sin voldgiftsdom fra 2002.

Fred skapes ikke av én part alene. President Afwerki grep den hånden statsminister Abiy strakte frem og bidro deretter til å formalisere fredsprosessen mellom de to landene. Komiteen håper fredsavtalen vil bidra til en positiv utvikling for hele befolkningen både i Etiopia og i Eritrea.

I hjemlandet har statsminister Abiy iverksatt flere viktige reformer som har gitt mange etiopere håp om et bedre liv og en lysere fremtid, selv om mange utfordringer gjenstår. Han brukte sine første 100 dager som statsminister til å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, legalisere tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsette korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere, samt i betydelig grad øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv. Han har dessuten forpliktet seg til å styrke demokratiet gjennom å avholde frie og rettferdige valg.

I kjølvannet av fredsprosessen med Eritrea har statsminister Abiy også engasjert seg i andre freds- og forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst Afrika. Han og hans regjering bidro aktivt til at de diplomatiske forbindelsene mellom Eritrea og Djibouti ble normalisert i september 2018 etter mange års politisk fiendskap. Abiy forsøkte videre å mekle i den langvarige striden mellom Kenya og Somalia over rettighetene til et omstridt havområde. Det er nå håp om at denne konflikten vil bli løst. I Sudan har militærregimet og opposisjonen vendt tilbake til forhandlingsbordet. Den 17. august offentliggjorde de et felles utkast til en ny grunnlov som etter planen skal sikre en fredelig overgang til sivilt styre i landet. Statsminister Abiy spilte en sentral rolle i prosessen som ledet frem til avtalen.

Etiopia er et land med mange ulike språk og folkegrupper. I den senere tid har gamle etniske motsetninger blusset opp igjen. Ifølge internasjonale observatører kan så mye som tre millioner etiopere være på flukt i eget land, i tillegg til om lag en million flyktninger og asylsøkere fra nabolandene. Som statsminister har Abiy forsøkt å fremme forsoning, samhold og sosial rettferdighet. Mange oppgaver er imidlertid uløste. Etniske motsetninger fortsetter å eskalere, slik det har vært urovekkende eksempler på i de siste ukene og månedene. Noen vil sikkert mene at denne prisen derfor kommer for tidlig. Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring.

Nobelkomiten håper fredsprisen vil styrke Abiy Ahmed i hans viktige arbeid for fred og forsoning. Etiopia er den nest mest folkerike staten i Afrika og den største økonomien i Øst-Afrika. Et fredelig, stabilt og fremgangsrikt Etiopia vil ha mange positive ringvirkninger og bidra til å styrke brorskapet mellom land og folk i regionen. I lys av bestemmelsene i Alfred Nobels testamente mener Nobelkomiteen at statsminister Abiy Ahmed er den som i det foregående året har gjort seg mest fortjent til å motta Nobels fredspris for 2019.

Oslo, 11. oktober 2019