9 av 10 dropper fastlegen når de skal ta abort

Fylkeslegen i Oslo og Akershus karakteriserer debatten om reservasjonsrett som en politisk skinndiskusjon. I 8.mars-togene blir abortkampen hovedparole.

Fylkeslege Petter Schou anslår at 90 prosent av kvinnene som får utført abort i Oslo og Akershus, tar dirkete kontakt med sykehusene. De er med andre ord ikke innom fastlege-leddet før de tar abort. 40 prosent av helsetjenestene i Norge og en tredjedel av alle aborter utføres i denne regionen. Schou tror fastlegene er utgått på dato.

- Jeg tror de er på vei ut. Det er ingen hensikt for abortsøkende kvinner å gå om dem. De bør henvende seg dirkete til sykehusene, for de skal dit allikevel. De yngste kan ta kontakt med helsesøster på skolen. Dette vil også løse opp i utfordringene på små steder, hvor det er tette forhold og mange har arvet fastlegen sin av foreldrene, sier Schou til Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ingen rot

Fylkeslegen er oppgitt over at debatten er blitt så stor. For det har ingenting med faget å gjøre, mener han.

- Dette er bare politikk og har ikke noe med virkeligheten å gjøre. Vi som forvaltningsorgan har ikke hatt en klage på ti år. Vi har ikke fått inn noen meldinger om at leger reserverer seg.

- Hvorfor er debatten blitt så stor da, Schou?

- Fordi det er en politisk diskusjon. Det lages en debatt som går på endringer om selvbestemt abort, men det er ikke tilfelle. Abortloven er ikke under diskusjon. I mitt hode er det hele en skinndebatt.

Schou tror ikke at andelen kvinner som går direkte til sykehusene er et byfenomen. Det tror derimot fykeslegen i Sogn og Fjordane, Per Stensland. Han har vært allmennlege i fylket i mange år.

- Mitt inntrykk er at den vanlige måten er å gå om fastlegene. Nå har det vært mye debatt om dette, så det kan hende at andelen som dirkete tar kontakt med sykehusene vil øke. Slik sett blir jo reservasjonsdebatten noe irrelevant, siden fastlegene da ikke er samtalepartneren for abort.

Til kamp

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Likevel vil de fleste 8.mars-togene i dag ha kampen for selvbestemt abort som hovedparole. Medlem av arbeidsutvalget i komiteen i Oslo, Daisy Elizabeth Sjursjø, er enig i at debatten er politisk.

- Dette er mye politikk. Når et av partiene har krevd en slik revidering for å gå inn i regjeringen, og det første som blir lagt på bordet i forhandlingene er en kvinnerettighet, da rører det mange, sier hun.

Det ventes da også rekordoppmøte på arrangementene i dag. Sjursjø har aldri opplevd så stor pågang av journalister og interesserte som før årets kvinnedag. Sjursjø er ikke enig med Schou om at reservasjonsdebatten er marginal.

- Flesteparten av Norges befolkning ser ut til å mene at dette er viktig. For de som kjempet for denne loven som nå er truet, har enrom oppslutning i det norske folk. Det viser jo at kvinnesaken er viktig, sier hun.

Parolenekt

Men ikke alles stemmer blir hørt. Unge Høyre ville demonstrere for legers mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort, men nektes av 8. mars-komiteen. Ungdomsorganisasjonen svarer med å boikotte kvinnetoget.

- Dette er et demonstrasjonstog med krav til regjeringen. Det er ikke et 17. mai-tog, sier 8. mars-komiteen i sitt svar til Unge Høyre, skriver Aftenposten.

Deltakerne i toget kan ikke ha paroler som strider mot budskapet til en av hovedparolene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Unge Høyre ønsket å gå under en parole som støtter legers mulighet til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort.

- Det at vi ikke kunne hatt mulighet til å gå med en slik parole, gjør at vi ikke får lyst til å gå i toget. Det samme gjelder for de andre parolene vi ikke støtter, for eksempel om sexkjøpsloven, sier lederen av Oslo Unge Høyre, Jenny Clemet von Tetzschner. Dagen

8. mars

Internasjonale Kvinnedagen, markeres i større eller mindre grad over hele verden.

Årets hovedparole i Norge er «Forsvar abortloven - nei til reservasjonsrett».