Julehåp for Europa

Den første julen var ikke så annerledes enn i dag. Det var redde mennesker som ventet på en kraftfull løsning.

I terror og fryktens dager i Europa vil jeg minne om at den beste løsningen verken finnes i selvrettferdige aviskommentarer, bombefly, eller grensekontroller. Da må vi heller gå til julen selv.

LEDER:Når redselen tar oss

Men for å begynne med en sommerkveld: Jeg satt på første rad i et kristent møte, med manuset klart til å dele mine betraktninger, analyser og et par utfordringer til ettertanke. Men før meg skulle Evangeliesenteret bidra, med sang og vitnesbyrd fra tidligere rusmisbrukere.

Det skulle bli rystende for meg.

For jeg kan gjerne innrømme det; jeg lever et trygt liv. Jeg er pastor i en velsmurt kirke og de fleste rundt meg har god utdannelse, spennende jobber og tilsynelatende ryddige liv. Jeg tar gjerne en god diskusjon, men er ofte skeptisk, for ikke å si nedlatende, til for enkle løsninger på kompliserte spørsmål.

Så først denne kvelden tenkte jeg ikke noe særlig mer enn at disse menneskene så da veldig herjet ut, og hvorfor holder hun ene dama en elektrisk vifte i hånden mens hun synger? Men så begynte jeg å høre etter på historiene deres, og de var som en film. Én etter én fortalte, i korte nøkterne setninger, om hvordan absolutt alt i livet kan bli ødelagt. Om den søte rusen som ble en grusom herre som stjal jobber og vennskap, ja til og med barn og til slutt alt fremtidshåp.

Da en godt voksen mann avsluttet sin historie med å si at han var uendelig takknemlig for å bli reddet, men ba oss alle huske på «lille Same-Maja som er igjen der ute på kjøret», måtte jeg tørke tårene. For sakte skjønte jeg, det de på scenen for lengst hadde skjønt; At ingen politiker eller velformulert bortskjemt pastor kan redde Same-Maja. Til det må det et mirakel.

Og da kommer vi til julen selv. For den første julen var ikke så annerledes enn i dag. Det var redde mennesker som ventet på en kraftfull løsning. Okkuperte jøder, håpet på en sterk politisk leder som kunne befri dem. En paranoid kong Herodes, håpet at massemord i Betlehem skulle sikre fremtiden hans.

I dag er vi også redde. Redde for terror, radikal islam og store befolkningsgrupper i bevegelse. Og også i dag setter vi vår lit til makten, politikken og de klokeste hodene. Jeg sier ikke at alt det er galt. Men jeg vil minne om at den første julen kom svaret annerledes enn folk hadde trodd. For tilsynelatende kom det ingen mektig konge til det ventende folket, det kom et lite barn. Og Herodes tok feil, han var ikke truet av en vanlig konge, bare av sin egen indre angst og død.

OPPSUMMERING:Dette hendte i verden i 2015

Barnet som kom den første julen bar noe i seg som var kraftigere enn alt annet. I han var livet selv, kraftig nok til å forandre alle som ville det. Noen ganger på et øyeblikk, ofte over lang tid, omtrent som et lite korn som vokser, vokser og vokser.

Derfor skal vi huske, midt i frykten som preger Europa denne julen. At ingen i dag ville husket den en gang så mektige kong Herodes, hvis det ikke var fordi han skulle bli en fotnote i historien om det lille barnet han prøvde å myrde den første julen. For ingenting er mektigere, ingenting varer lenger og ingenting er mer håpefullt enn han som forandrer oss alle innenfra.

Det er fint med våre analyser og betraktninger. Men den sommerdagen lærte jeg at ingenting slår et liv forvandlet innenfra. Julen er feiringen av at dette livet kom, med Jesus Kristus. Og at vårt største håp, midt i frykt, spørsmål og tvil, er at denne forandringen skal skje. Både i oss selv, de vi er glad i. Og ja, til og med i de vi frykter.

God jul!