Når kirketaket lekker

Det er ikke bare presten som blir våt når det regner på kirketakene i Oslo. Mange steder drypper det både på klokkeren og resten av menigheten.

Et titalls kirketak lekker som følge av mange års manglende vedlikehold. Og ikke nok med dét: Kirkene må bruke betydelige summer på å føre tilsyn med kirketakene så folk ikke får takstein i hodet, i stedet for at takene blir reparert en gang for alle. Situasjonen viser tydelig at det er dyrt å være fattig.

Vedlikeholdsbudsjettet i Oslo har lenge vært sterkt underfinansiert. Derfor hadde kirkelig fellesråd et sterkt ønske om en økning på neste års budsjett. I stedet får kirkene et dramatisk kutt.

Byrådsleder Raymond Johansen og hans rødgrønne allianse vakte oppsikt da de lanserte en byrådsplattform der ordet kirke ikke ble nevnt en eneste gang. Mistanken om at dette innebar en reell nedprioritering av kirkene, ble bekreftet da budsjettet ble lagt frem.

Mens det avgåtte, borgerlige byrådet satte av 30 millioner kroner til kirkelig vedlikehold, vil det nye rødgrønne byrådet bare bruke 20 millioner.

I følge kirkeverge i Oslo, Robert Wright, er behovet tre ganger så høyt. Nå kaller han det hele en katastrofe. De vakre kirkebyggene forfaller. Enkelte kan bli nødt til å stenge, fordi situasjonen går på helsa løs.

Når Oslos nye byråd lar forfallet galoppere videre, er det økonomisk korttenkt. Det viser også en manglende forståelse for kirkenes betydning for byen. Fremdeles gjelder imidlertid den gamle kirkeloven, som gir kommunene et detaljert ansvar for kirkebyggene. Dette er et ansvar de har, og som de ikke har anledning til å velge bort.

Om noen få år vil det komme nye regler for statens finansiering av Den norske kirke. Under årets kirkemøte gav kulturminister Thorhild Widvey tydelige signaler om at kirkens finansiering kommer til å bli annerledes enn i dag. Hun har blant annet signalisert at medlemsfinansiering vil bli vurdert, og hun har snakket varmt om private sponsorer til kirker.

Fordelingen av ansvar for kirkebyggene mellom staten og kirken selv, blir en viktig debatt fremover. Vi mener at staten fremdeles må ta en betydelig del av kostnaden, fordi kirkene er en så viktig del av vår felles kulturarv. Det handler også om at Den norske kirke er pålagt visse oppgaver som ikke gjelder for andre tros- og livssynssamfunn.

Det er likevel helt klart at de enkelte menighetene vil bli tvunget til å tenke nytt både om nybygg og vedlikehold. Man vil bli tvunget til å finne alternative inntektskilder, og det kan bli nødvendig å selge kirker. Menighetene i Den norske kirke har ikke minst mye å lære om givertjeneste fra Frikirke-Norge.

Kirkene må dessuten bli flinkere til å selge inn saken sin til de bevilgende myndigheter. Også i Bergen har kirkelig fellesråd hatt en krevende økonomisk situasjon.

Kirkevergen i byen har gjort en solid jobb med å synliggjøre aktiviteten i bergenskirkene overfor politikerne. Han har villet vise at kirken ikke bare handler om gudstjeneste søndag klokken 11, men om et mylder av kristent og kulturelt liv gjennom hele uken. Slik skjønner politikerne at kirken er viktig for byen, både i hverdag og i krise. Da blir det også lettere å overbevise dem om at det er nødvendig å satse penger.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.