Himmel eller helvete
I det som antakelig blir hans siste bok, uttrykker 97 år gamle Billy Graham seg om fortapelsen på en måte som får Ole Hallesbys berømte radiotale til å blekne. Graham omtaler helvete som et brennende inferno, og skriver ifølge forhåndsomtalen at om det ikke er bokstavelig ild der, «så bruker Gud symbolsk språk for å indikere noe langt verre.»
Lørdag fremførte skuespiller Svein Tindberg MF-professoren og indremisjonsforkynneren Ole Hallesbys berømte preken på Litteraturhuset i Oslo.
Da talen ble fremført i Storsalen og sendt på NRK radio i 1953, utløste den «helvetesdebatten» hvor Hallesby selv og Hamar-biskop Kristian Schjelderup var hovedaktørene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tindbergs fremføring har gjort talen aktuell på nytt. En av de tydeligste konsekvensene av denne debatten, er at det i lengre tid har vært vanskelig å føre en saklig teologisk debatt om fortapelsens mulighet her i landet.
Det er ikke vanskelig å forstå at mange vegrer seg for å snakke om helvete. I den kristne teologien er fortapelsens mulighet antakelig det aller vanskeligste å forholde seg til, i hvert fall sett med vår tids teologiske briller.
Men vi som gjerne siterer første del av «den lille Bibel», Joh 3:16, må ikke glemme den andre delen hvor det heter «...for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
I den apostoliske trosbekjennelsen fastholder kirken at Jesus skal «dømme levende og døde».
Tanken om helvetes gru har gjennom historien imidlertid vært iblandet elementer fra før-kristen tid, og blitt tillagt grafiske assosiasjoner som har hindret den viktige teologiske samtalen om livets to utganger.
Fra et slikt utgangspunkt er det nødvendig, om enn ubehagelig, at Billy Graham tar opp nettopp dette emnet. Vi ser rundt oss at gudsfrykten svekkes. Og det i en slik grad at vi mister interessen for evighetens realiteter.
I etterkant av et kveldsmøte på Misjonssambandets generalforsamling i sommer kom generalsekretær Øyvind Åsland og daglig leder Hans Kristian Skaar i NLM Ung med en uttalelse på sine respektive organisasjoners vegne.
Der erkjente de at det å skulle «tale bibelsk, balansert og sjelesørgerisk om fortapelsens mulighet er sårbart og krevende.» Når vi snakker om fortapelsens mulighet, er det avgjørende at vi gjør det med hovedvekt på Guds frelsesvilje.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Johannesevangeliet lærer oss at Gud sendte sin sønn til verden for å frelse oss. Det var fortapelsen han ville frelse oss fra. Denne forutsetningen er et ufrakommelig premiss i en kristen forståelse av Bibelens budskap.
Ingen av oss er i posisjon til å dømme verken oss selv eller andre med tanke på evigheten. Men vi kan få sette vår lit til at Jesu frelsesverk er tilstrekkelig for å bli forsonet med nådens Gud. Og Bibelen lærer oss at vi som troende skal få ha frimodighet på dommens dag.
Det har lite for seg å bedrive spekulative antakelser om hvordan helvete konkret arter seg. Det kan føre til stor smerte og mye skade.
Men for en kristen kirke kan det ikke være et alternativ å overse fortapelsens realitet og de sterke ordene denne beskrives med i Bibelen.
Slik sett er det gunstig at denne boken kommer fra en forkynner med Billy Grahams anseelse. Da blir det vanskeligere å avfeie budskapet som tøv.
Kanskje kan boken bidra til en mer sannferdig og edruelig debatt om det evige liv. Det trenger vi.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
