Levende Ord er historie

Menigheten Levende Ord i Bergen skiftet i forrige uke navn til Credokirken. I intervju med DagenMagazinet gjør pastor Olav Rønhovde det klart at det ikke er snakk om noen kosmetisk endring. Menigheten har vært igjennom en prosess der man har drøftet både verdier og visjoner. Samtidig med navneendringen ble det vedtatt en rekke forandringer i vedtektene
- Vi vil synliggjøre at vi jobber på en annen måte, mer i team, var Rønhovdes begrunnelse her i avisen for menighetens navne- og vedtektsendringer.
Dermed er den endelig sluttstreken satt for fenomenet Levende Ord.
Meningene har vært mange og sterke om den menigheten som Enevald Flåten etablerte i Bergen i 1992. Menighetsarbeidet i Hansa-byen var egentlig en avlegger av Flåtens opprinnelige kristne senter på Jæren. Men i løpet av noen hektiske måneder i 1992 ble betydelige deler av både stab og menighetsmedlemmer flyttet oppover kysten til Bergen.
Flåtens forsamling het Livets Ord de første årene, men endret navn etter påtrykk fra en ikke ukjent menighet i Uppsala i Sverige.
Menigheten på Kråkenes forble heller ikke ukjent særlig lenge. Levende Ord vokste - spesielt de første årene - i en takt som har vært svært uvanlig her i landet. Menigheten nådde sitt høyeste nivå i 2005 med hele 2700 medlemmer. Samtidig ble det reist sterk kritikk både mot forkynnelse, teologi og ledelsespraksis. Det var det siste punktet som til slutt skulle felle Levende Ord.
Men Levende Ord ble også noe mer enn et indrekirkelig fenomen. Sekulær presse kastet seg fort over den fargerike frontfiguren som var mer frittalende og politisk ukorrekt enn kanskje noen annen kristenleder siden Aage Samuelsen. Her var det en pastor som verken hadde mikrofonskrekk eller som var redd for å tråkke folk på tærne. Påstanden om at «griser vet bedre enn homofile» er blant de mest kjente uttalelsene, men det finnes en lang rekke andre eksempler.
Levende Ords talerstol ble også åsted for andre omstridte uttalelser, for eksempel Carl I. Hagens utlegninger om profeten Muhammeds ønske om å gjøre muslimske barn til selvmordsbombere.
Sommeren 2005 hadde menigheten hele nasjonens øyne rettet mot seg under sommerstevnet i juli. Det meste av det som kunne krype og gå av presse hadde stilt opp for å bivåne norske toppolitikere i utspørring om kristne verdier bare to måneder før stortingsvalget.
Sommeren etter ble det ikke arrangert noen sommerkonferanse på Levende Ord. For bare kort tid etter stevnet i 2005 brøt uroen rundt Enevald Flåtens lederstil ut. Og da den interne kampen var over, var både Flåten og menighetens opprinnelige særegenheter borte.
På mange måter er det også den striden som nå får sin endelige kulminasjon med navnebyttet. Menigheten fortsetter selvfølgelig selv om navnet endres. Men det blir i en helt annet form enn det som var tilfelle da Levende Ord tidvis var Norges største og mest omtalte frikirkelige forsamling.