Nå må KrF mobilisere for de ufødte enda en gang

Skal KrF forbli tro mot partiets verdigrunnlag, så har de egentlig ikke noe annet valg enn å ta denne politiske kampen enda en gang.

Arbeiderpartiets landsmøtevedtak betyr for alle praktiske formål at Jonas Gahr Støre & co nå går inn for selvbestemt abort frem til uke 18 av svangerskapet. Ingen bør være i tvil om at de kommer til å bruke den styrken de oppnår ved høstens valg til å få dette gjennomført i neste stortingsperiode.

Og Ap er ikke alene. SV, Rødt, Venstre og MDG har allerede liberalisert sine standpunkt når det gjelder senabort. Alle disse partiene vil kjempe for at fosteret i mors mage fritt skal kunne avlives enda lenger ut i svangerskapet enn i dag. Denne politiske utviklingen medfører at valget i september også blir et skjebnevalg for det ufødte liv.

Det er ett parti på Stortinget som mer enn noe annet har vært en stemme for de stemmeløse, en røst for de ufødte, de aller svakestes trofaste forsvarer. Ingen kjempet så hardt mot selvbestemt abort da det prinsippet ble innført på 70-tallet, som det KrF gjorde.

Vi har sett det samme engasjementet også de siste årene. I regjeringsforhandlingene for to år siden gjorde KrF det de kunne for å forhindre tvillingabort og for å få endret sorteringsparagrafen 2C i abortloven. Og så sent som i fjor vår kjempet KrF en heroisk kamp mot de alvorlige endringene som ble vedtatt i bioteknologiloven.

De velgerne som er opptatt av å verne om menneskelivets ukrenkelighet, vet at de kan stole på KrF. Men man er samtidig fullt klar over at livsvernkampen har blitt en stadig hardere fight å stå i. Den personlige belastningen øker i takt med at skjellsordene og personkarakteristikkene har blitt grovere. Likevel er det nå grunn til å be KrF om å mobilisere for de ufødte enda en gang.

Enkelte mener at engasjementet i abortsaken er med på å svekke partiets oppslutning. Det er vi ikke enig i. Tvert imot tror vi at mange misforstår hvor avgjørende KrFs standpunkt i abortsaken faktisk er for stemmegivningen til mange kjernevelgere.

Man er kanskje ikke alltid imponert over de standpunktene partiet tar i små og store saker i den løpende politiske debatten. Men når man står der bak gardinen i valgavlukket og skal plukke ut stemmeseddelen, så er det nok mange som tenker som så: KrF er i hvert fall det eneste partiet som kjemper for de ufødte.

Så viser faktisk meningsmålinger at det er en ganske stor minoritet i Norge som er i opposisjon til den gjeldende abortlovgivningen. Det tallet ligger på mellom 10 og 20 prosent og er i hvert fall flere ganger større en den andelen som svarer at de vil stemme KrF på gallupene nå for tiden.

I tillegg skal vi huske at det vi her snakker om altså er senaborter opp til uke 18. Ubehaget knyttet til akkurat denne formen for abort er nok enda større enn motstanden mot selve selvbestemmingsprinsippet.

La oss minne om den advarselen som den selverklærtefeministen Ida Rydeng kom med før jul: «Ikke stem for en utvidelse av abortgrensa før dere er villige til å stå sammen med sykepleiere som skal holde barna med selskap mens de dør.»

Men uansett hvordan dette slår ut på meningsmålingene for KrF, så er dette grunnleggenede sett en sak som handler om å gjøre det som er rett. Skal KrF forbli tro mot partiets verdigrunnlag, så har de egentlig ikke noe annet valg enn å ta den politiske kampen enda en gang.