Nært fellesskap med kort avsta
...
Nært fellesskap med kort avstand mellom de troende blir et sjeldnere syn når ramadan skal holdes med koronarestriksjoner. Foto: Lynne Sladky, AP/NTB Scanpix
Leder
Bønn for verdens muslimer
Del
Denne uken begynte den muslimske fastemåneden ramadan. Samtidig begynte den internasjonale aksjonen 30 dagers bønn for verdens muslimer.

Denne uken begynte den muslimske fastemåneden ramadan. Over hele verden skal voksne, friske muslimer avstå fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang.

Samtidig begynte den internasjonale aksjonen 30 dagers bønn for verdens muslimer, som i Norge blir arrangert av Norme, Norsk råd for misjon og evangelisering. Kallet til bønn for muslimer kom, ifølge arrangøren, under et møte med kristne ledere i Midtøsten i 1992. De kjente et sterkt ønske om å kalle så mange kristne som mulig til å be for verdens muslimer.

Årets ramadan er den andre under pandemien. Slik kristne måtte feire påske med avstand, isolasjon og stengte kirker, må mange muslimer nå følge samme begrensninger under ramadan. I Norge skal mange av moskeenes arrangementer skje digitalt.

Koronarestriksjonene legger sterke begrensninger på hvor mange som kan møtes når fasten brytes ved solnedgang. Det åndelige fellesskapet og familiefeiringen av høytiden blir fattigere. Dette er noe vi som kristne har særlig forutsetning for å forstå rekkevidden av, og som vi kan uttrykke sympati for i møte med muslimske naboer.

Mange muslimske land er sterkt rammet av pandemien. Onsdag meldte Tyrkia om over 50.000 nye koronasmittede siste døgn. Dette er det høyeste smittetallet som er registrert under pandemien i landet, melder NTB. I slutten av mars slo Røde Kors alarm om at den fattige, krigsherjede befolkningen i Jemen er rammet av en ny koronabølge.

Frykten er at smitten skal spre seg enda raskere under ramadan. Det kan få dramatiske konsekvenser. Kombinasjonen av smitte og mennesker på flukt, skaper humanitære kriser i land som Syria, Libanon, Irak og blant rohingya-muslimer fra Myanmar. La oss huske dem som lider under pandemien når vi ber.

Både i Norge og andre europeiske land kan muslimer fortelle at hets og trakassering kan være et problem. Noen bruker ordet muslimhat. Som kristne er vi kalt til å elske vår neste – muslimer inkludert. Det er dét bønnekampanjen for den muslimske verden handler om. Fordi vi er kalt til å elske, vil vi også gi videre de absolutt beste nyhetene vi noen gang har fått, nemlig evangeliet om Jesus Kristus.

Bønneguiden som kan lastes ned på nett, gir glimt inn i livene til verdens muslimer og er en hjelp til å be målrettet. Slik kan vi for eksempel be om at innbyggerne i muslimenes hellige by Mekka, der det ikke finnes mulighet til å få kjøpe seg en bibel, kan få høre budskapet digitalt.

At muslimske flyktninger i Athen, som har opplevd mye vondt, skal klare å bygge opp livene sine igjen og finne fred. Og at muslimer i Kolkata i India skal slippe mer forfølgelse fra hindunasjonalistiske myndigheter.

I flere muslimske land skjer nå en kristen vekkelse. Ikke minst i Iran, i Syria og blant syriske flyktninger og i Algerie. Gjennom evangeliet om Jesus finner mennesker håp og en ny frihet.

Samtidig vet vi at både konvertitter og kristne fra de historiske kirkene opplever forfølgelse i muslimske land. I Iran er flere kristne dømt til lange fengselsstraffer og høye bøter. I Algerie er kirker blitt stengt. Ofte øker presset på lokale kristne nettopp under ramadan.

Når vi ber for verdens muslimer, må vi derfor også be for kristne i muslimske land.

bønn for den muslimske verden,islam,konvertitter,korona,muslimer,norme,ramadan