Hill deg, Frelser og forsoner
Stå meg bi når fienden frister, rekk meg hånd når øyet brister, si: Vi går til Paradis!
1. Hill deg, Frelser og forsoner! Verden deg med torner kroner,
du det ser: jeg har i sinne rosenkrans om kors å vinde, gi meg dertil mot og hell!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
2. Hva har deg hos Gud bedrøvet, og hva elsket du hos støvet,
at du ville alt oppgive for å holde oss i live, gi deg til oss fullt og helt?
3. Kjærligheten, hjertegløden sterkere var her enn døden.
Du for vår skyld alt forsaker, og i lydighet du smaker korsets død i alles sted.
4. Akk, nå føler jeg til fulle hjertets hårdhet, hjertets kulde!
Hva sprang ut av disse fjelle navnet verdt til å gengjelde, Frelser, all din kjærlighet?
5. Dog jeg tror: Av dine vunder vell sprang ut til stort vidunder,
mektig til hver sten å velte, til et isberg selv å smelte, til å tvette hjertet rent.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
6. Derfor ber jeg deg med tårer: Led den inn i mine årer,
floden som kan klipper velte, floden som kan isberg smelte, som kan blodskyld tvette av!
7. Du som har deg selv meg givet, la i deg meg elske livet,
så for deg kun hjertet banker, så kun du i mine tanker er den dype sammenheng.
8. Ja, jeg tror på korsets gåte gjør det, Frelser, av din nåde.
Stå meg bi når fienden frister, rekk meg hånd når øyet brister, si: Vi går til Paradis!
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig (1837). Bygger på en latinsk hymner fra 1200-tallet forfattet av de belgiske munken og abbaden Arnulf fra Louvain.
