Når kristne straffes for det muslimer gjør

Man kan ikke mistenkeliggjøre all utenlandsk religiøs aktivitet fordi det foregår radikalisering i visse muslimske miljø.

Som Dagen fortalte tirsdag forbereder statsminister Mette Frederiksen en lov som pålegger oversettelse til dansk av alle religiøse prekener holdt på et utenlandsk språk i Danmark.

I reportasjen fremkommer det at Frps nestleder Sylvi Listhaug synes forslaget er verdt å vurdere også her i landet.

Den danske sosialdemokratiske statsministeren begrunner forslaget sitt med behovet for å holde øye med hva som forkynnes i radikale muslimske miljøer. Det ønsket er lett å forstå.

For Mette Frederiksen er regjeringssjef i et av de landene som har blitt hardest rammet av muslimsk ekstremisme de siste årene. Helt siden karikaturstriden i 2005/06 har Danmark, danske institusjoner, avishus og enkeltpersoner stått høyt oppe på islamisters dødslister.

En rekke planlagte terroraksjoner mot danske mål har blitt avslørt og forhindret. Men i februar 2015 lyktes det til slutt å gjennomføre et dødbringende angrep.

22 år gamle Omar Abdel Hamid El-Hussein åpnet først ild mot et ytringsfrihetsarrangement i København og drepte en person. Deretter drog han videre til byens synagoge hvor han skjøt mot vaktmannskapene som var på plass utenfor. En jødisk vakt ble truffet og døde av skuddskadene.

Dessverre finnes det eksempler på at unge muslimer blir radikalisert i moskémiljøer. Det er åpenbart et politisk ansvar i størst mulig grad å forhindre at det skjer. Men her tror vi at andre typer tiltak vil være mer velegnet og hensiktsmessig.

Vår hovedinnvending mot dette forslaget, både i Danmark og Norge, er at myndighetene i så fall tar i bruk et hagle-prinsipp der man egentlig har behov for målrettet innsats.

Det er altså i islamske miljøer, og i et fåtall av dem også, at denne radikaliseringen skjer. Da må det være opp til overvåkningsmyndighetene, i danskenes tilfelle Politiets Efterretningstjeneste (PET), å følge med på det som foregår der.

Men her velger den danske regjeringen i stedet å løse problemet ved å mistenkeliggjøre alle utenlandske religiøse sammenhenger.

De vil altså pålegge samtlige av landets religiøse grupper inngripende tiltak på grunn av de problemene som eksisterer blant tilhengere av en bestemt religion. Polske katolikker, rumenske pinsevenner og etiopiske ortodokse blir straffet på grunn av det som forkynnes i enkelte av Danmarks moskeer.

Forslaget er åpenbart sterkt problematisk både ut fra et ytrings- og religionsfrihetsperspektiv. For oss leder denne typen avleveringsplikt og kontroll av religiøse budskap snarere tankene til østblokken under den kalde krigen enn til åpne, moderne skandinaviske samfunn.

Og det er fortsatt et åpent spørsmål om slike tiltak i det hele tatt vil være forenlig med dansk grunnlov og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Og så vil det selvfølgelig bli en voldsom og tidkrevende byråkratisk jobb med å registrere, oversette og gjennomgå dette materialet.

Den eneste lille fordelen vi kan se, er at det kanskje kan bli noen oppbyggelige stunder for de som skal lese igjennom disse talene. Ja, i hvert fall de kristne prekenene, da.